Løgn, hukommelse og folk som ikke liker deg.

Som den som følger med har fått med seg, har denne saken blitt massiv med tanke på bevisførselen og detaljrikdommen i den. Selv har jeg, tross stor interesse, foreløpig gitt opp å starte på begynnelsen for å nøste i de tråder som kan nøstes. Det skyldes vel helt ærlig mest at stadig flere vitner ser ut til å bidra med stadig mindre relevant. I dag fikk vi for eksempel blant annet vite at Cappelens eks hadde hørt Gjermund og Eirik prate blomsterspråk. Eksen er helt sikker på det, eller mindre sikker - vanskelig å si. Uansett var hun helt sikker på hva det var de snakket om, eller så husket hun helt klart at hun ihvertfall hadde vært sikker dengang. Om svaret er ærlig eller om det er konstruert - av behov eller spott; det er i grunn det denne saken handler om.

Hvem som lyver best, hvem som husker mest, og til sist; hvem som ikke liker hvem.

Vi har etterhvert skjønt at Eirik Jensen har vært en omdiskutert mann, og en kontroversiell tjenestemann. Han har brutt det som finnes av skrevne og uskrevne regler for håndtering av så og si alt. Narkotikaprøver og automatvåpen hadde han liggende utover i kontorlandskapet der hvor vi andre har potteplanter og stiftemaskin. Vi har hørt forklart at han behandlet informanter omtrent som egen eiendom, delte dem med kolleger etter eget forgodtbefinnende, at han var hemmelighetsfull, at han skydde møter, at han hadde uregistrerte og ikke-klarerte mobiltelefoner. Ikke deltok han noe særlig på møter, ikke førte han opplysninger inn på data, og han juksa sikkert med reiseregningene sine også. Skal vi tro populærpsykologien, har han en avvikende personlighet. Mange forhold og nesten like mange brudd. Dårlig grep på økonomi og underlig pengebehandling. Ute av stand til å opptre profesjonelt i forhold til kriminelle. Lite respekt for reglement og ledere. I løpet av de siste tre ukene er det omtrent bare én betegnelse som ikke har blitt ham til del gjennom aktoratets vitneføringer. Ingen har kalt ham løgnaktig. (Og i rettferdighetens navn har han vært effektiv.)

Som medtiltalt, men også som aktoratets hovedvitne, har vi Gjermund Thorud Cappelen. Vel, det er sent, og denne trenger ikke å utbroderes. Nå skal ikke jeg påstå at Cappelen ikke er i stand til å snakke sant, men herre min hatt som den mannen kan lyve. Hadde Pinocchio hatt Cappelens freidighet og forestillingsevne, kunne han levd av å selge kosteskaft. 

Hvem solgte du bil til sist?

Jeg bare spør. Hvem solgte du bil til sist? Når var du sist hos tannlegen? Hvor kjøpte du buksa du har på, og hva gjorde du mer den dagen? Selv er jeg sjanseløs, og jeg solgte bil senest i februar. Eller var det i januar? Finn fram en gammel telefon, la noen lese opp en melding du har skrevet eller fått fra den. Hva handlet den om? Hvem var den til eller fra? Hva skjedde den dagen du sendte den? Henger du fortsatt med? La noen nevne for deg en dag dere var sammen, og fortell så hva som skjedde den dagen. Sørg for at dagen ligger minst fem år tilbake i tid. Du kan gjerne synes øvelsen er vanskelig, og endog meningsløs - men den øvelsen har Eirik Jensen blitt prøvet i en stund nå. Og hver gang han feiler i å huske, er han et skritt nærmere en dom.

Hva er det vi vet om hukommelse? Er det ikke for de fleste slik at man husker bedre det som er interessant eller ekstraordinært, og lar det andre gå i glemmeboka? Jo, en innrømmelse her vil bety at de fleste menn som glemmer bursdagen til kona ikke egentlig ser den som så viktig - men er det ikke tilfelle? Hvorfor husker noen av oss skøytetider eller latinnavn på eksotiske dyrearter mens vi sliter med å erindre gårsdagens middag?

Hva kan vi si om hukommelse, vi som har vært i truende, spennende, farlige situasjoner? Jo; adrenalin fester minner. Når Jensen ikke husker, er det muligens fordi det ikke var noe spennende i kommunikasjonen? Fordi det var hverdagslig? Fordi det ikke var noe som innebar risiko for ham? Noe annet enn aktivitet som ville rasere livet hans om han ble oppdaget? 

Hvem husker best? Jo, det er den som blir forelagt holdepunkter for hva som bør huskes.

Tenk på han du virkelig ikke liker.

Det er en bra sjanse for at det er sjefen din, ingenting å skamme seg for. Tenk deg deretter at du får høre at han har slått kona si. Ni av ti av oss vil tenke; "jeg visste det, den jævelen!" For ligger det ikke i de fleste av oss å tro ille om mennesker vi ikke liker? Er det ikke lettere å akseptere at de har gjort noe galt? Er det ikke derfor mange har begynt å tenke om Einar Aas at han har drevet med noe skjult grums? Fordi vi ikke liker ham? For det finnes ikke et eneste objektivt holdepunkt for at Einar Aas har gjort noe annet enn det han oppfatter som jobben sin. Men likevel.. 

Var det ikke derfor Holand var så skeptisk til Jensen da han vitnet? Thue, Aas, Meyer, Farstad - med sine nokså ekstreme utbrudd? Hvorfor tolker de alle indisier dithen at Jensen er korrupt? Eller, på en annen måte; misliker de Eirik fordi de tror han er skyldig? Eller er det enklere; tror de han er skyldig fordi de misliker ham? 

Det vi har sett i retten har vært trist, ikke bare fordi det har vært harde ord mot Eirik Jensen, men like mye fordi vi har sett hvor stygt det kan bli når selv de som skal være de mest profesjonelle av oss ikke evner å være profesjonelle, men gir etter for personlig motvilje. 

De beste blant oss klarer det, og dem bør vi lytte mer til. De andre? Vel.

Ha en fin kveld. 

 

 

3 kommentarer

Roger Sten Snarli

21.04.2017 kl.14:58

Meget godt skrevet. Situasjonen er tatt på kornet. De fleste vitnemål er verdiløse

Wendla Finnanger

21.04.2017 kl.18:35

Som de andre tankene du deler med oss er dette velformulert og kloke refleksjoner.Det er ikke rart at mora di er stolt av deg. :-)

Tore Tjøl Gjesdal

21.04.2017 kl.20:37

Aktoratet har ikke begrep om hvilket miljø han har jobbet i og hva som kreves der. Tragedien er størst for vårt politi.

Skriv en ny kommentar

Kjetil Moe

Kjetil Moe

41, Nærøy

Jobber som lærer på ungdomsskolen her, og interesserer meg (for å sitere en kollega) for "ting som ingen andre interesserer seg for. Bor på hjemgården sammen med min flotte kone og tre herlige barn. Har allsidig yrkesbakgrunn og liker turer i skog og mark (les; sofa og bok). Opptatt av rettferdighet, prinsipper og kvalitetstid. Har skrevet en hel masse om Jensen-saken, men kommer også til å skrive om andre aktuelle og uaktuelle saker - spesielt der noe er galt. Det gir nok å ta av. Men husk - det kunne alltid vært verre. :)

Kategorier

Arkiv

hits