hits

Lykke til, Eirik.

Jeg skal vre helt rlig. Jeg har ikke tatt stilling til din personlighet. Jeg vet ikke hva du er i stand til. Jeg tror du er en bra nok fyr, men det har ikke vrt et poeng. For meg har det aldri dreid seg om annet enn bevisene og logikken, eller rettere; om mangelen p beviser og logikk. Lykke til i dag.

***

Det er mulig dette blir det siste jeg skriver om saken. Det har gjerne vrt ord nok, n. Tusenvis av dem i media, det tidoble i sakspapirer presentert i retten av de skarpeste menn og kvinner i riket. Det var egentlig det frste som fenget interessen. At det var mulig bygge en sak i tre r uten ha en sak. Uten ha et eneste hndfast bevis. At et titalls mennesker har hatt dette som heltidsjobb like lenge som det tar ta en bachelor. Det er uhyggelig fascinerende, like mye som det bare er uhyggelig. Det sier noe om hvor stor sjanse man er ment ha. 

Det andre jeg bet meg merke i etterhvert som jeg begynte flge med, var hvor tydelig det ble at ingen i spesialenheten hadde etterforsket med tanke p finne noe som kunne fre til henleggelse og renvaskelse, selv om de er plagt gjre nettopp det. Om det fantes et eneste alternativt handlingsforlp i tankene deres, ville det vrt mulig spore i bevisfrselen. Ingenting. Alle funn ble tolket s de passet hypotesen. Ikke bare er det slett arbeid, det er tjenesteforsmmelse. 

Det er tjenesteforsmmelse  sl fast at at SIM-kortet som ble funnet i Jensens lomme gjr ham til Mr.Good bare fordi det er nederlandsk. Ihvertfall nr vi vet at Cappelens snn hyppig reiste til Nederland, og enda mer s nr vi tar med at Rrleggerens snn faktisk bodde i Amsterdam. Det er tjenesteforsmmelse fastsl at Jensen lekket info til kriminelle nr hele Norge vet at noen andre i politiet lekket info til kriminelle - om Jensen. Det er tjenesteforsmmelse komme til rettssaken med side opp og side ned med sms'er uten ha med en eneste sms som kan vre sammenligningsgrunnlag. Deretter blir det bare pinlig nr retten m sprre etter slike meldinger. Man kunne hpe det endte der, men s kommer de med meldinger de mener Jensen har sendt til andre informanter - uten ha sjekket om de var til andre informanter. Flauest m det likevel vre at det sitter en mengde mennesker rundt om i landet og ser hvor mange feil som er gjort. Dere er virkelig spesielle, spesialenheten. 

Tynnslitt tillit.

Jeg fikk en gang hre om to politimenn i Oslo som drev geskjeft p si. De klokket inn p skiftet sitt, dro deretter og pusset opp en leilighet de hadde kjpt, fr de ved dagens slutt klokket ut igjen. Multitasking p sitt beste. Best of both worlds. De fikk visst unna noen leiligheter p den mten. Viktig at folk fr et sted bo, s snn sett var det vel en samfunnstjeneste. En annen gammel ringrev i ordenspolitiet kom inn p sndag sammen med guttungen sin - og tok ham med ut p spaning. Ingenting er s undercover som ha med ungene. Moro for hele familien. Fikk du mindre tillit til politiet n? Ikke jeg.

Goro Glrum Kleppe hevdet i prosedyren sin at det er vanskelig tenke seg noe mer deleggende for folks tillit til politiet enn det Jensen og Cappelen har drevet med. Det er ikke vanskelig i det hele tatt. n tjenestemann velter ikke samfunnets tillit til etaten, uansett hva han har gjort.  Systemsvikt, derimot, er noe annet. Som nr man fr hre at tjenestemenn fra Oslopolitiet har ligget p hjul bak kriminelle som kjrer til Asker og Brum for heller overgi seg der - og fr lov til det. Som nr man leser at kommunikasjonen mellom to politidistrikter helt bevisst stanses fordi de ikke liker hverandre. Som nr en politimester betaler ut erstatning til en politimann som har blitt straffeforfulgt av spesialenheten og frikjent i retten - og kaller det etterbetaling lnn. Som nr en politimann i 2008 mister jobben og m i fengsel for hjelpe en ulovlig immigrant inn i Norge, mens en politisjef som i 2012 stanser utsendelsen av en like ulovlig immigrant gr straffri. Snt, Kleppe, er egnet til delegge tillit.

Vi har hatt Eirik Jensen under lupen i fem mneder, og jeg tror mange har nytt det mer enn de burde. N br det vre p hy tid skifte fokus og se p lederkulturen i politiet. Om ikke for oss borgere, s for de tjenestemenn og -kvinner som daglig gjr jobben - og som sannsynligvis merker godt at de er mindre verdt. 

Lykke til, Eirik Jensen. River i en l nr anledningen byr seg.

 

 

Deal eller no deal.

Fra vondt til verre.

Det m sies vre realiteten for Gjermund etter at statsadvokat Alfheim nedla pstand om 18 rs fengsel for hasjbaronen. Om vi p noe tidspunkt skal si at vi med sikkerhet har kunnet stole p noe fra hans kant, m det ha vrt ansiktsuttrykket hans da pstanden kom. Skuffelse. Sinne. Overraskelse. Nederlag. Flelsene vi forbinder med ha spilt hyt med god tro p egne odds - og likevel tapt. 

Da Gjermund satt i avhr rundt juletider 2013, satt han der fordi politiet kunne knytte ham til 109 kilo hasj. Sett i sammenheng med den senere tiltalen, m det kunne sies vre smtterier - og mange lurer p hvorfor han selv snakket seg inn i resten. Hvorfor i all verden gjorde han det? Hvorfor knyttet han seg selv til innfrsel av strre kvanta hasj enn noen annen fr har vrt tiltalt for innfre? For hva kunne Cappelen ha vinne p lyve i fortsettelsen? P dra inn en uskyldig Jensen? P avslre seg selv som edderkopp i eget nett? Finnes det noen logikk i dt? Vi fr se.

Om Kjersti fra Asker og Brum var en av aspirantene som i lpet av sine frste dager p jobben fikk hre at Cappelen var sjefshai i hasjmarkedet vites ikke, men det var etter all sannsynlighet godt kjent hvem hun hadde p andre siden av bordet inne p avhrsrommet. Det skal forundre meg mye om det ikke hersket hurra- og hallelujastemning i hele ABPD p tidspunktet. Om det ikke smalt champagnekorker der borte, gned nok ihvertfall politiinspektr Ketil Thue seg i fingrene. Thue ledet "Operasjon tilnrmet Silent", som hadde t ml - ta Gjermund, og som i tillegg brakte skelyset over p Eirik Jensen.

110 kilo hasj er av hyesterett (blant annet her; https://www.domstol.no/no/Enkelt-domstol/-Norges-Hoyesterett/Avgjorelser/Avgjorelser-2005/Straffutmaling---narkotikaforbrytelser/)  besluttet ligge innenfor "betydelig kvantum", slik at straffelovens 162, tredje ledd skal komme til anvendelse. "Gjelder overtredelsen et meget betydelig kvantum, er straffen fengsel fra 3 til 15 r. Under srdeles skjerpende omstendigheter kan fengsel inntil 21 r idmmes." Det er samme paragraf som Gjermund i dag er tiltalt etter. Allerede fr han pnet munnen, s han p straff fra 3-15 r. Til det kommer pengene som ble funnet i bilen en bil snnen til Gjermund disponerte, 3,4 millioner kroner. Narkopenger omregnes vanligvis i straffesaker til kvantum, og pengene ville gitt et tillegg p 100-120 kilo, alts en total p 200-220 kilo. Ved innfrsel eller oppbevaring av rundt 20 kilo hasj brukes nedre del av strafferammen, s vi kan ansl at en vanlig narkohandler ville ftt 6-8 r for kvantumet. Men var Gjermund vanlig? Nei, en rekke tjenestemenn og politiledere ans ham for vre blant de mest notoriske narkotikakriminelle i distriktet, s allerede fr Ila-samtalene var det klart at han i tillegg ville bli tiltalt etter mafiaparagrafen, straffelovens 60. Her gis anledning til doble straff for organisert kriminalitet begtt av tre eller flere personer, med en vre grense for tilleggsstraff p 5 r. Holder vi oss til det beslaglagte alene, var det alts allerede minimum snakk om 11-13 rs fengsel for Gjermund der han satt - og han visste det.

Gjermund var ogs etter eget utsagn klar over at "Krlle", alts tidligere spaningsleder i Asker og Brum, Rolf Meyer, hadde vrt ute etter ham i lang tid. Der han satt, kan det ikke ha hersket srlig tvil i hans sinn om at AB ville g etter ham med det de hadde. Og AB hadde ikke bare pengene og hasjen, de hadde ogs beslaglagte luksusgjenstander fra Gjermunds hjem, og de hadde reisedokumenter - med samlet verdi p mange millioner kroner. Det begynte nok se drlig ut, og mer graving l i kortene.

En annen tanke som m ha streifet Gjermund, var at hans varetektsfengslede ligamedlemmer kunne finne p  bestemme seg for snakke fr han selv rakk det. Det er litt av baksiden med ha kriminelle medsammensvorne, man vet aldri hvem som vil forske redde seg selv. Eller, i denne saken vet vi jo det, men ikke ellers. Tilstelsesrabatt har vist seg vre viktig motivasjon for kriminelle fr, og frstemann ut betales som regel rausest. Som et tredje moment kom selvsagt ogs tanken p hvordan hans egen familie ville komme ut av det hele. 

Man kan levende forestille seg at det m ha vrt langt mellom lyspunktene der han satt, men han hadde enda en usikkerhet stri med. Det verserte allerede i miljet prat om hvorvidt Gjermund var tyster eller ikke, og rykter av det kaliberet er blant de siste som dr i kriminelle miljer. I september 2013 ble det som kjent tatt et bilde av Jensen og Cappelen p Ekeberg, der Jensen mtte i tjenestebil. Gjermund ble kort tid etter innkalt til mte med kriminelle bekjente, hvor han mtte svare for kontakten med Jensen. I avhr forklarte Gjermund at han fortalte de andre at Jensen var hjelperen hans, ikke omvendt. Det vil nok vre nrliggende svare det. Spesielt hvis vi tar med at Gjermund i flge mediene ogs har tipset politiet om fem ddsfall som ikke ble etterforsket som drap, men som likevel kanskje er det. Politiet etterforsker sakene  i skrivende stund. Jeg har hrt om "Judasdosen" fr, og det er det nrliggende tro at ogs Gjermund har. Legg til at Cappelen i 2014 ba Benedict De Vibe benekte for TV2 at Cappelen overhodet hadde vrt informant, s er det mulig skjnne hvor langt Cappelen ville g for unng akkurat dt stempelet. Den som soner som tyster, m lre seg sove lett.

Jeg skjnner at det m ha sett hinsides vanskelig ut for Gjermund Cappelen. Samtidig er det nesten umulig se bort fra at disse momentene sammenlagt gir sterkere motiv for lgn enn noe annet jeg kan tenke meg.

Men, timing er som kjent alt, og p dette tidspunktet finner noen i AB ut at det kanskje er mulig drepe to fugler med en som er stein.

Psykisk medvirkning.

I prosedyren presiserte aktoratet at anklagene mot Eirik Jensen ogs gjelder psykisk medvirkning, alts hva han har latt Cappelen tro. Da er det p sin plass se p hva andre aktrer har latt ham tro. For hva betyr det egentlig nr en narkobaron fr hre at selveste Riksadvokaten personlig "er villig til strekke seg langt nr det kommer til straffereduksjon"? At han "vil gjre alt han kan for imtekomme Cappelens nske, men ikke kan bruke ordet amnesti offentlig?" Mye mulig er jeg en idiot, men hadde det vrt meg, ville jeg trodd det dreide seg om omtrent de 50 prosentene det er mulig ettergi - alts en total p mindre enn 10 r.

I den siste Ila-samtalen faller flgende ord fra Gjermund; "Ja, men amnesti kan ikke gis, og minstestraffen for det jeg sitter p n er tre r." Svaret han fr er "Det finnes mange tekniske finesser man kan gjre dette p. Det viktigste er at De Vibe vil ivareta dine interesser." Den hpefulle idioten i meg ville igjen antatt at det kunne lnne seg spille ball. All slags ball. For den som da var sterk i troen, hres det jo ikke engang usannsynlig at tre var mulig f.

Det hele topper seg tragikomisk med at en av politimennene fra AB sier at Gjermund ikke m stille krav til etterforskeren fra spesialenheten, fordi vedkommende ikke kjenner til at Riksadvokaten har gtt med p strafferabatt. Det kan det virke som statsadvokat Alfheim ikke var kjent med heller. 

Deal.

Vi vet hva det ble til. Gjermund fikk ikke det han var forespeilet for egen del, men kona hans er ute, og snnen soner med lenke. Viktigst av alt er nok at noen av de riktige folka kanskje har kjpt historien hans - slik at han slipper stadig se seg over skulderen der han skal sone. Alt i alt - det fantes kun tap i tie, og sannsynlig gevinst i fortelle. Og jammen ville de to mystiske menn ha den samme historien Gjermund fr hadde brukt for berge skinnet. Hell i uhell. 


 

 

Om netto, brutto og forbruksvaner.

6,9 millioner kroner. Det er belpet spesialenheten mener Eirik Jensen har mottatt fra sin krimkamerat Gjermund Cappelen. Betaling for ha hjulpet med innfring av 13,9 tonn hasj. Selv mener Gjermund det er snakk om betydelig mer, omtrent det dobbelte - bde i kvantum og kroner. Spesialenheten har som kjent valgt tiltale Jensen for diverse kriminelle handlinger fra 2004, men mener Jensen har hjulpet til siden 1993. De mener gjennom rimelig grundige konomianalyser kunne pvise at Eirik Jensen har brukt 1,6 millioner mer enn han har hatt tilgang p de siste ti ra fr han ble arrestert i 2014, penger han alts skal ha ftt av Cappelen. I avhr har ogs Cappelen ansltt at det totale belpet over 20 r har vrt 15-20 millioner. 

Vi fr frst holde oss til tallene spesialenheten presenterer;  13,9 tonn. 500 pr. kilo. 6.9 millioner. Fra 2004 til 2013. 

Det er vanskelig for en legmann ha oversikt over de nyaktige kvanta fra r til r, s vi fr nye oss med et gjennomsnitt. 6,9 millioner over ti r gir et snitt p 690.000 pr r. Skattefri, disponible penger. P toppen av lnn. Det er mulig se for seg en nettolnn for Eirik Jensen p 4-500.000, avhengig av skatteniv. Vi snakker alts om mer enn en dobling av disponible midler. Hres plausibelt ut - noen vil si det er grunn nok til la seg korrumpere. Men ingen ser det p ham. Ingen merker hyt forbruk. Ingen. Jensen handler fortsatt bildeler fra skrotede biler p bil1din, gr fortsatt i crocs, samme jakka - og kalles fortsatt finn.no. 

I dag inntok forsvarernes revisor vitneboksen, og det gikk etter manges mening bare snn tlig bra. Lite underbygde fakta, informasjon framkommet i samtale med Eirik Jensen, ingen kvitteringer eller bilag. Revisoren flyttet strstedelen av forbruket over p Jensens davrende samboer, noe som slo mange som vel lettvint. Men hvorfor det? Aktoratet har i sine kalkyler lagt til grunn at Jensen i perioden disponerte omtrent 18 millioner, og at samboeren hans disponerte ca 17. I regnskapet som da omfatter 35 millioner, har spesialenheten ment finne overforbruk p 1,6 millioner, alts p rundt 4,5% av samlet belp - deretter har aktoratet plassert alt overforbruk p Jensen. Hvorfor er det mindre lettvint enn det forsvaret gjorde i dag? Er det sannsynlig eller logisk at et overforbruk i det SE mener er felles konomi kun skal ligge p den ene parten? Eller ble det snn fordi man s gjerne vil?

S er det feilmarginene. De er viktige, uansett hvor man plasserer overforbruket. Revisor tok i dag med noen hyst vesentlige punkter; penger fra mor, erstatningspenger - og beholdningen ved starten av regnestykket. Den som er interessert, finner mer enn nok av det i media. Det som etter mitt syn manglet, var forbruksvaner.

Alts; for at det skal vre mulig kalkulere hvor mye for mye noen har brukt eller ikke brukt, m det ligge til grunn en oversikt over hvor mye penger som er disponible etter at levekostnader er betalt. Hvor mye Jensen hadde igjen av hver lnn er utregnet p bakgrunn av Forbruksforkningsinstituttets referansebudsjett eller tilsvarende fra SSB - uansett er det en oversikt over forventet forbruk for en gjennomsnittsperson hvor blant annet alder og bosted er faktorer. Flgende analyse har en svakhet, den er ikke indeksregulert tilbake til 2004, men poenget burde komme klart fram.

Jeg vet ikke om Eirik Jensen ryker. Jeg tipper det. Om han gjr, og vi tenker oss at han har vrt nrvrende nok til handle sigaretter i Sverige (hvor han ofte var), ville han med vanlig forbruk over ti r spart 120.000 kr. Bilhold har forventet kostnad i referansebudsjettet p 2440kr. Drift og vedlikehold. Jeg har hrt sagt om Jensen at han var s nktern at han kunne ligget p utsiden av Svendsen eksos og sveiset eksos. Bare p denne posten ville han med eget arbeid og brukte deler spart rundt 150.000 p ti r. S var det klr. Jensen virker ikke veldig opptatt av klr. Jeg er villig til vedde p at Jensen ikke brukte de omtrent 100.000 budsjettet sier han burde brukt p ti r. Hvis vi gjetter litt; Jensen hadde etter all sannsynlighet kjregodtgjrelse og fri telefon. Han hadde jobbdatamaskin og muligens kantine. Det gr an forestille seg at han brukte mindre p det enn de 440.000 budsjettet oppgir over ti r.Som et tillegg har vi i retten flere ganger ftt hre at Jensen har nytt godt av tjenester fra venner og kjente, og at han ogs har gjort andre tjenester. At han hele veien har kjpt og solgt brukt. S hva har han egentlig hatt disponibelt? Aner ikke. Og det gjr ikke spesialenheten heller. 

Godnatt.

 

 

 

Ingen Egg Benedict uten knuse egg.

I retten var vi i gr vitne til en underlig hendelse; en det er vanskelig si noe om relevansen av, men som like fullt sier noe. Jeg vet ikke hva.

I sine uformelle samtaler med de to fra Asker og Brum fortalte Gjermund at Benedict De Vibe ikke kjente til at han var informant. Han gikk s langt som til , i phr av de to etterforskerne, begynne planleggingen av hvordan han skulle kunne gjennomfre avhr med Spesialenheten uten avslre for Benedict hva han hadde gjort. Han framstr endog som engstelig for at Benedict skal f vite det (referater dag 14). I avhrene med spesialenheten holdt han p forklaringen sin. I sin frie forklaring holdt han p forklaringen sin. I gr holdt han p forklaringen sin. Det m vre trygt si at det ikke finnes noe punkt i forklaringen sin han har holdt p hardere enn det. Benedict visste ikke. Hadde aldri visst. Frem til yvind Olsen vitnet i gr.

Olsen forklarte seg detaljert om hvordan det var han som vervet Gjermund som informant, og om omstendighetene rundt avtaleinngelsen; Gjermund, som i tre r har holdt p at Benedict var uvitende, ville ikke inng avtalen uten ham til stede. Benedict kom, i flge vitneforklaringen, ned p stasjonen og bifalt iden, fr han dro. Han nsket ikke vre til stede nr avtalen ble gjort. P dette punktet i Olsens forklaring, brt Gjermund inn og forklarte igjen at Benedict ikke visste. Som respons vartet Olsen opp med en detaljert beskrivelse av hvordan det hele hadde foregtt, og der endte det hele. Ingen svar fra Gjermund, og ingen fra Benedict. Kanskje flte de begge at de ville ha kastet bort rettens tid om de begynte kjekle, og ingen nsker vel  kaste bort rettens tid? (Ja, jeg antyder her at denne saken kaster bort rettens tid.)

Benedict har i lpet av saken brukt media mer enn n gang til tilbakevise pstander fra Eirik Jensen og hans side. Etter rettsdagen i gr benektet han igjen at han hadde vrt delaktig eller vitende om Gjermunds tystervirksomhet. Tidligere har han tilbakevist at han, som Eirik Jensen hevder, har ryka hasj sammen med klienten sin. Det er mulig jeg forstr lite,men det kan se ut som Gjermund er like opptatt av holde Benedict ute av bildet, som holde Eirik inne i det. Jeg fatter ikke hvorfor. 

Nei, jeg antyder ikke at De Vibe er part, delaktig eller noe annet. Det m presiseres. Her ligger ingen injurier. Jeg tror det ikke selv. Det handler fortsatt om Gjermund. For i denne saken, som egentlig alt i alt er en konkurranse i troverdighet, er det ikke pfallende at Gjermund tilsynelatende lyver s hardt om en uvesentlig detalj? Eller kanskje lyver Olsen? Jensen? Alle tres motiver for lgn om akkurat dette er uansett like vanskelige forst.

Benedict har vrt styremedlem i en av Gjermunds selskaper. Han har ogs vrt advokaten hans siden tidenes morgen. Om han har visst eller ikke visst om narkovirksomheten er i grunn uvesentlig, han har en jobb og en stilling som dikterer at han har lov til vite forskjellig uten gripe inn.

S blir sprsmlet; har ikke det samme vrt tilfelle for spaneren Eirik Jensen? 

Politiledere og hattemakere.

Husker du Ingrid Wirum? Ingrid var politimester i Asker og Brum politidistrikt da saken mot Cappelen og Jensen eksploderte. Hun er ogs en av f polititopper som ikke er bedt om vitne for aktoratet. Mulig kommer det av at Ingrid ikke visste stort. Hun visste for eksempel ikke, da hun lot seg intervjue av TV2 18. mars i 2014, at nesten alle i Asker og Brum hadde mistenkt Eirik Jensen omtrent s lenge de hadde kjent til ham.

Ingrid forteller at politidistriktet hennes fattet mistanke til Jensen i desember 2013. Riktignok tidlig i desember, men ikke s tidlig i desember at vi kommer helt tilbake til 2003 - tidspunktet for nr Einar Aas sier han varslet oppover frste gang. 

Ingrid var riktignok ikke p det tidspunktet politimester i Asker og Brum. Hun var ikke engang spesielt kjent, det ble hun for alvor i 2010 med Maria Amelie-saken. I 2012 kapret hun igjen rampelyset noks ufrivillig, da hun som politimester i utlendingsenheten stoppet en vedtatt utsendelse av en aserbadsjaner - som tileldigvis leide bolig av en bekjent av henne. Snt blir det leven av. Men hva har det med Jensen-saken gjre? I seg selv; ingenting. Dengang ble Ingrid anmeldt for grov uforstand i tjenesten. De etterforskende i saken innstilte til tiltale for forholdet, og rettet skarp kritikk mot Ingrid p flere omrder.

Men; Det ligger noe makt hos sjefen for spesialenheten. Jan Egil Presthus har bekledd stillingen siden SE ble opprettet i 2005. Jan Egil syntes ikke Ingrid burde ha straff, og henla. En ren henleggelse, "intet straffbart forhold", og ikke en "bevisets stilling" - som er den typen som blir hengende ved. Det passer seg visst ikke med en politimester med flekker p rullebladet. Da henleggelsen ble anket til ripsadvokaten, ble den henlagt der ogs. Intet straffbart forhold. Holde det rent og pent. 

Ingrid ble forresten, etter ha brukt rekordraske ni mneder p gjre seg til uvenns med alle de feile folka i Asker og Brum, ansatt ved riksadvokatens kontor som konstituert statsadvokat. Det gr an tenke seg at hun ikke fr lov vitne; noen er kanskje lei av rake kastanjene hennes ut av ilden. 

Det gr ogs an tenke seg at politinorge ikke er spesielt stort. At det spiller en rolle hvem som kjenner hvem. At politiet er lagdelt. At noen er lettere ta enn andre. 

Politiets utlendingsenhet hadde i fjor enda en sak gende hos SE. Mellomledere i enheten hadde, i flge anmeldelsen, brukt politiets penger til handle inn dyrt verkty som om de skulle ha drevet vaktmesterfirma, for deretter bruke det privat. Anmeldelsen gjaldt ogs juks med overtid. I avhr bedyret politimester Kristin Kvigne at ingen uregelmessigheter hadde forekommet under hennes ledelse, og spesialenheten fant dermed at det ikke forel grunn til videre etterforskning. Spesialenhetens fremgangsmte i saken ble sterkt kritisert, uten at det avstedkom videre etterforskning, og saken ble borte. Kristin landet senere p ret stillingen som sjef for politifagavdelingen i Politidirektoratet. Man skulle forresten tro at alle stillinger i politidirektoratet var politifaglige, men det er en annen sak.

Vedkommende som anmeldte har ftt varslerstatus, og vil aldri igjen tas inn i den innerste sirkel. Av andre fra PU har jeg ftt fortalt at innholdet i anmeldelsen var reelt. Det kan virke som ikke alt er som det skal vre. 

Sjefer er, som oss andre, ofte ganske enkle. En del av dem liker ikke innrmme at de ikke har kontroll, og lyver for skjule det. En del liker ikke at andre smusser dem til, setter dem i forlegenhet eller utfordrer dem. Noen av dem tar sjansen p stole p dem de har under seg, andre gjr det ikke, og overfrer vekk dem de regner som ukontrollerbare. Det kan virke som om forskjellen er at brysomme politifolk langt nede p stigen forflyttes ut i mrket ved baktrappa, mens de lenger oppe ender p lyse, romslige kontorer med forvrelse og balkong. Likhet for loven.

Hestehandler gjres, penbart p alle niver. Av det verste som har kommet meg for re i denne prosessen, er at representanter for spesialenheten har sagt seg villig til jobbe ekstra hardt med f dmt enkelte polititjenestemenn i signalsaker, om enheten denne tilhrer i retur tar inn etterforskere fra SE som kan sette dem i drlig lys - for si det pent. Det hres ut som noe fra en drlig tysk komedie. Om det ikke skulle stemme, forteller det likevel to ting som burde skremme de fleste av oss; Det ene er at vanlige politifolk ikke stoler p spesialenheten, det andre er at rykter forplanter seg minst like fort i politiet som andre steder.

Der Eirik Jensen satt i avhr, omgitt av fiendtlig innstilte etterforskere fulle av skadefryd og forakt, mistrodd p hvert eneste ytret ord, isolert og uten innsikt i grunnlaget for arrestasjonen; er det rart at han slet med holde det sammen, med forklare seg godt, med holde trden? Kan det holdes mot ham at han ikke forklarte seg like utvunget som Gjermund Cappelen, som satt og lo sammen med sine avhrere? Som diskuterte soningsforhold, wienerbrd og klr, og som fikk lagt i hendene alt det var interessant at han forklarte seg om? Hvor hver bit av positivt mottatt informasjon frte til ekstatisk logring hos politifolk som ikke et yeblikk hadde som tanke for  f sin kollega frikjent? 

Politifolk stoler ikke p spesialenheten. Mange nekter la seg avhre av dem, og velger heller forklare seg i pen rett. Fordi de fler det frst er i retten de finner mennesker som ikke allerede har avgjort skyldsprsmlet. Det er skremmende. 

Ingrid Wirum ga seg politimester i Asker og Brum etter ni mneder. Hun etterlot et politidistrikt som omtales som delt. Blant det hun ble kritisert for var hvordan hun hadde behandlet lederene sine og hvordan hun hadde unnlatt involvere dem i de endringene og omstillingene hun nsket for distriktet. Hun ble beskyldt for latterliggjre, mobbe og trakassere politilederne sine. Eller, med andre ord; mye godt det samme som er tilfelle for hvordan Einar Aas behandlet Eirik Jensen. S kan man lure p hvorfor man fortsetter sparke disse menneskene oppover. 

Ingrid Wirum ante som sagt ikke noe om de tidlige mistankene mot Eirik Jensen. Det kan forklares med at hun hadde vrt der i kort tid. Det kan ogs forklares med at det finnes sjefer man helst unngr. Der ligger nok ogs grunnen til at Einar Aas aldri egentlig visste hva Eirik Jensen drev med. For hva slags sjef var han?

Uformelle samtaler p Dnski-toppen.

Det er relativt gode sjanser for at jeg kommer til gjenta meg selv i denne bloggposten, men s langt har ikke akkurat dt vrt noe hinder for spesialenheten, s da br det ikke vre det for meg heller. Vi fr se. 

For den som har lest noe her fr, br det vre klart at jeg sttter Eirik Jensen. Jeg tror ikke han er skyldig i det han str tiltalt for, kanskje med unntak av vpenparagrafene - hvis det viser seg at norsk lov gjelder i Sverige. Jeg tror Eirik var mer enn middels opptatt av vpen. Det m i det hele tatt g an si at han er og var mer enn middels. Men til saken; Jeg synes helt egentlig ikke det er nok tro at Jensen er uskyldig. Det br henge p mer enn mageflelsen. Det m finnes sannsynlighet. Det m kunne spores en logikk i det man sttter seg til. S ogs for spesialenheten i deres antagelser om Cappelens troverdighet.

Vi kan bevege oss tilbake til januar 2014. Gjermund Cappelen fr besk i fengsel av to herremenn som har et ganske annet rend enn rske opp i hasjvirksomheten han sitter inne for. Fengselshverdagen har ftt virke p ham et par ukers tid. S langt har han ikke nevnt noe om at Eirik Jensen er hans hndgagne mann. Han spr etter kildefrer, forteller at han er informant, forsker  klemme seg ut gjennom de smutthull han enn kan finne. En herdet kriminell, men ikke mer herdet enn at han uroer seg for sin familie. Gjermund foretrekker livet p utsiden fremfor bak murene. Gjermund vil ut. Etterhvert skjnner han at det denne gangen ikke holder innrmme befatning med et minimum. Lkken strammes til. 

De to ensomme ryttere kommer fra Asker og Brum politikammer, uten at de har en rolle i selve narkotikaetterforskningen. De foretar ikke avhr, men har det de selv kaller "uformelle samtaler". Lenge har de ant at noe ikke er som det burde vre, at Cappelen har ftt hjelp fra steder han ikke burde ha ftt hjelp. I srdeleshet har n av dem et brennende nske om se sin relange mistanke bekreftet, og han fr uttelling. Cappelen forteller villig vekk - nrmeste ubedt - penbart lettet over kunne lette fra sine skuldre alt galt han har gjort. Gjermund er den som kom med navnet. Gjermund er den som forteller historien. Ergo tilhrer sannheten ham. Eller gjr den?

Vi trenger g et lite skritt tilbake.

Tre momenter nevnes ofte av Jensen-skeptikere. Gjermund Cappelen nevnte ikke Jensen selv om han satt i varetekt i mer enn to uker. Han nevnte navnet p Jensen selv. Historien hans understttes av senere framlagte beviser. Vi fr se.

De to mystiske menn fra AB har instruks om ikke legge ord i munnen p Gjermund. Om de gjr, vil det kunne svekke eller delegge saken de hper bygge. S den ene har funnet en solid lsning, og presenterer seg "Vi har mttes tidligere, p Dnski-toppen." Ingen reaksjon. Ingen gjenkjennelse. Gjermund vil gjerne snakke, men vet enda ikke helt hva det er han vil snakke om. Fortrinnsvis noe som fr ham ut, m kunne antas. Man skulle tro at det holdt presentere seg n gang, men i AB foretrekker man penbart vre ettertrykkelige; "Jeg mtte som sagt deg p Dnski-toppen, og har visst om deg siden da. Du har aldri blitt tatt fr n, vi lurer p hvorfor ikke." Den andre presentasjonen gjr underverker, selv om det tar "et titalls sekunder" fr Gjermund har regnet ferdig. S er vi i gang. 

Eirik Jensen var p Dnski-toppen sammen med Gjermund Cappelen den gangen. Eirik Jensen er upopulr blant kolleger. Eirik  Eirik Jensen har flere ganger blitt mistenkt for urent trav i jobben. Gjermund vet ting om Eirik Jensen. Eirik Jensen er billetten ut. S mangler bare historien. Den som ikke kom fr denne dagen fordi det ikke var noe komme med. Fordi den ikke fantes fr i dag.

Og den stemmer s til de grader, umulig plukke fra hverandre. Hvis man ser bort fra at Jensen aldri henta stoff til Cappelen fra politibeslag, stemmer den. Og hvis man ser vekk fra at alle de titalls troverdige vitnene som kjente til Eirik ved navn og funksjon ikke fantes. Hvis man ser vekk fra at Gjermund har lnt sin hjelp som informant i 50 saker. I det hele tatt - hvis man ser bort fra. 

Jeg har satt opp en blink i et skogholt her borte. P drlige dager foretrekker jeg skyte p den med hagle. Skal godt gjres bomme helt da.

Gjermund er, i flge sin eldste av vitnende venner, en mann som har ordet i sin makt. Mens velvillige etterforskere i uformelt rend deler latter med ham, maler Gjermund et bilde av kollegaen deres - i svart. En gjerrigknark som ikke gr i skikkelige klr, et dyr, en som driver inn penger med torpedohjelp. En som har stjlet hundretusener under ransakelser. En som tok ham inn og hjalp ham med avrusing fordi han var en kynisk dritt som ynet profitt. En han allerede fra dag n har sett p som en drittsekk. Han fr som han fortjener n. Ikke sant, Gjermund? For det er jo som du sier, en avveining:"Meg s lenge som mulig eller begge."

P et eller annet tidspunkt forteller Gjermund om badet, og at han har betalt hele greia. Omsider yner vre ivrige etterforskere konkrte, etterprvbare opplysninger. Tipper de fleste har stusset p det der med badet. Cappelen betalte alt, sa han. Bortsett fra polakkene, elektrikeren og noe annet. Han betalte ihvertfall den avdde dansken som skulle ha 120.000. En glup fyr gjorde meg oppmerksom p hvordan Cappelen punkterte sin egen lgn for pen rett, for;

Da Eirik Jensen for en tid siden ble spurt om hvorfor han ikke hadde betalt den frste danske hndverkeren de 120.000 han skulle ha, svarte Eirik Jensen at han ikke fikk tak i ham. Gjermund Cappelen, som penbart har blitt husvarm nok til se p seg som en del av aktoratet, kommenterte nrmest hnlig at det bare var tull; "Han kunne jo bare spurt meg." Om f tak i dansken, alts. Men hvorfor det, Gjermund, hvis avtalen var at du skulle betale?

Sno deg ut av den.

Meldinger og mistanker.

I dag var vi ferdige med dag 58 av rettssaken mot Jensen, og jeg har tatt meg selv i vre lei. S slr det meg at det har gtt 1158 dager siden Eirik Jensen ble psatt hndjern og satt i isolat uten bli gjort kjent med hva han var mistenkt for, og har plutselig lite vre lei for. Vi nrmer oss slutten av aktoratets del, og det gr an ane et pusterom rundt hjrnet. Spesialenheten har brukt de siste dagene til gjennomg tidslinjene de mener knytter Jensen til grov kriminalitet De har sirlig tatt med alt av vesentlige meldinger og tidspunktene for dem. Hvis jeg ikke husker helt feil, har de delt meldingene i flgende kategorier;

1) "Meldinger vi i hovedsak forstr innholdet i, og som vi derfor ikke kan tolke som mistenkelige."

2) "Meldinger vi ikke forstr hele innholdet i, men som kan presenteres som mistenkelige om vi unnlater gi mer informasjon."

3) "Meldinger vi ikke forstr noe som helst av innholdet i, og derfor umiddelbart er mistenkelige."

Greit, det var kanskje ikke akkurat det de selv kalte dem, men hr n; I frstnevnte kategori kommer meldinger som har omhandlet helt reelle, kontrollerbare hendelser for begge involverte, som barnevernssak og trusler mot Cappelen, alts meldinger det er helt umulig feste noe suspekt til - men som i bunn og grunn bare underbygger oppfatningen av at det p tidspunktet hersket stor tillit mellom de to. I tillegg kommer snakk om oppussing hvor tidspunktene sammenfaller med at faktisk oppussing har funnet sted, samt noe informantrelatert. Lite aktor-mat, alts, men for den som ser etter det; en bekreftelse p at Jensen og Cappelen hadde et forhold som ikke er typisk for informant/informantbehandler, men som minner mer om - ja, et vennskap. Kanskje et ensidig et, i og med at Cappelen allerede i uformelle samtaler med AB uttalte at han syntes Jensen var en drittsekk og et dyr, og som senere framholdt at Jensen p slutten var den aktive pdriver for hasjimporten, men likevel. Dysfunksjonelle vennskap har vel de fleste av oss. 

I kategori to kommer blant annet sol og kommune (ja, jeg vet - en sjelden kombinasjon). Jensen har vrt dum nok til skrive om sol nr det ikke har vrt sol, og om solfaktor etter at sola hadde gtt ned. Om alt dette hadde foregtt i Bergen, hadde de fleste av oss skjnt at sol ikke faktisk betyr sol, men s enkelt er det ikke. P sprsml fra forsvaret medgir aktoratet at jo, det har jo saktens vrt bde sol og ferier oppi det hele - men hvem snakker egentlig om sol nr den ikke er framme, liksom? Sannelig om jeg vet. Folk? For den med fancy funksjoner p mobilene sine, kan man ske opp alle meldinger som inneholder "sol" og "vr" og deretter sjekke tidspunkt. Selv ble jeg noks mistenksom til meg selv da jeg s egne skeresultater.

Hva s med "kommunen", Cappelens og nettverkets kodeord for leverandr? Hvorfor fremkommer det bde i meldinger mellom de dmte og tilstende smuglere, men ogs mellom Cappelen og Jensen? Og p sprsml fra forsvaret (igjen) ganske spesifikt i 2011, nr Cappelen skulle skille ut tomt? Vet ikke hvorfor SE p det punktet minnet meg om NASA i 1999, da de krasjet en Mars Orbiter fordi de hadde brukt bde tommer og centimeter i regnestykkene sine uten tenke over det, men ingen av delene slo meg som helt gjennomtenkt. 

Hva med regelmessigheten i kommunikasjonen? Vet vi at Jensen og Cappelen hadde kontakt rundt den tid det kom innfrsler? Ja, ved noen innfrsler hadde de det. Vet vi at de hadde kontakt rundt tider uten innfrsler? Ja, det hadde de visst. Og vet vi at det kom innfrsler i perioder hvor det ikke finnes kontakt? At det har kommet stoff over grensa p tidspunkter Jensen ikke har hatt kontroll? Ja, det har faktisk aktoratet etterhvert medgitt.(Ogs det p sprsml fra forsvaret). S da vet vi ihvertfall at de har hatt kontakt. Aus der Reihe Derrick, anyone? Man trenger knappest vre Harry Klein for se et mnster med mistenkeliggjring p bakgrunn av bruddstykker av informasjon, og en tilhrende allergi mot presentere hele bildet.

Kategori tre inneholder meldinger som ingen (rett skal vre rett) egentlig forstr meningen med - men som uten unntak av SE tas til inntekt for kriminell virksomhet. "50 til 200 for det gamle, 100 for det nye". Kan umulig handle om noe annet enn penger, sies det. Hvis man ser bort fra at det omtrent ikke er mulig gi en logisk forklaring p hvordan Jensen skal kunne si noe meningsfullt om penger p den mten. For hva kan det bety? "Du skylder meg 50 til 200 for det gamle og 100 for det nye"? "Jeg har ftt 50 til 200, og du skylder 100"? Snakker vi i s fall om kroner? Tenker SE seg at Jensen maser p 200 kroner? Om vi ker litt? 50.000 til 200.000? I hvilken sammenheng er det mulig  snakke om summer p den mten hvis man ser for seg et kompaniskap der Jensen maser etter penger? Har han krav p 50, men hper p 200? Eller har han krav p 200, men nyer seg med 50? Raus fyr. Spesielt nr vi samtidig fr hre at Jensen har mast om penger da kun 90 mtte av 100 pmeldte. 

Vi fikk en underlig, men viktig, pminnelse om strategien til aktoratet i forrige uke. Dommer Kim Heger s seg ndt til sprre spesialenheten om det finnes andre uthentede meldinger som kan belyse hvordan Jensens kommunikasjon med informanter skrives - slik at det kan vre et sammenligningsgrunnlag. En ikke helt uvesentlig vinkling, og gjerne en som burde vrt del av den opprinnelige etterforskningen. Og svaret? Det nsket aktor tid til tenke p. Norge er en rettsstat. Hva betyr det egentlig nr en aktor etter tre rs etterforskning ber en dommer om tid til tenke over hvorvidt de sitter p beviser som kan belyse saken bedre? 

Blant det mest mistenkelige er meldingene fra Cappelens Mr.Good. Der legges det penbart til rette for noe som ikke tler dagslys. Jensen nekter for vre Mr.Good. Cappelens telefon inneholder etter sigende tre oppfringer - Jensen,(Braathen), Mr.Good og en tredje person. Spesialenheten har ppekt at det er store likheter i kommunikasjonen de finner fra Mr.Good og fra Jensen, og mener derfor Jensen er begge. Mr.Good skriver, p datoen for en hasjinnfring; "kontroll her". Til tross for at retten har ftt forklart at Jensen aldri har hatt kontroll i forkant av innfringene. Tegnsettingen er ogs et sentralt bevis, begge steder finnes visstnok en spesiell mte sette punktum p. Vel, hater fortelle deg det, spesialenheten, men som lrer m jeg bare beklage; det finnes overhodet ikke mangel p mennesker som sliter med sette punktum - som dere kanskje burde gjort for en stund siden.

Alle ser vi det vi ser etter, og s langt har vi mtt for f som ikke har nsket Eirik som skyldig. Kanskje neste uke. 

God natt.

 

 

 

 

 

 

 

Lgn, hukommelse og folk som ikke liker deg.

Som den som flger med har ftt med seg, har denne saken blitt massiv med tanke p bevisfrselen og detaljrikdommen i den. Selv har jeg, tross stor interesse, forelpig gitt opp starte p begynnelsen for nste i de trder som kan nstes. Det skyldes vel helt rlig mest at stadig flere vitner ser ut til bidra med stadig mindre relevant. I dag fikk vi for eksempel blant annet vite at Cappelens eks hadde hrt Gjermund og Eirik prate blomstersprk. Eksen er helt sikker p det, eller mindre sikker - vanskelig si. Uansett var hun helt sikker p hva det var de snakket om, eller s husket hun helt klart at hun ihvertfall hadde vrt sikker dengang. Om svaret er rlig eller om det er konstruert - av behov eller spott; det er i grunn det denne saken handler om.

Hvem som lyver best, hvem som husker mest, og til sist; hvem som ikke liker hvem.

Vi har etterhvert skjnt at Eirik Jensen har vrt en omdiskutert mann, og en kontroversiell tjenestemann. Han har brutt det som finnes av skrevne og uskrevne regler for hndtering av s og si alt. Narkotikaprver og automatvpen hadde han liggende utover i kontorlandskapet der hvor vi andre har potteplanter og stiftemaskin. Vi har hrt forklart at han behandlet informanter omtrent som egen eiendom, delte dem med kolleger etter eget forgodtbefinnende, at han var hemmelighetsfull, at han skydde mter, at han hadde uregistrerte og ikke-klarerte mobiltelefoner. Ikke deltok han noe srlig p mter, ikke frte han opplysninger inn p data, og han juksa sikkert med reiseregningene sine ogs. Skal vi tro populrpsykologien, har han en avvikende personlighet. Mange forhold og nesten like mange brudd. Drlig grep p konomi og underlig pengebehandling. Ute av stand til opptre profesjonelt i forhold til kriminelle. Lite respekt for reglement og ledere. I lpet av de siste tre ukene er det omtrent bare n betegnelse som ikke har blitt ham til del gjennom aktoratets vitnefringer. Ingen har kalt ham lgnaktig. (Og i rettferdighetens navn har han vrt effektiv.)

Som medtiltalt, men ogs som aktoratets hovedvitne, har vi Gjermund Thorud Cappelen. Vel, det er sent, og denne trenger ikke utbroderes. N skal ikke jeg pst at Cappelen ikke er i stand til snakke sant, men herre min hatt som den mannen kan lyve. Hadde Pinocchio hatt Cappelens freidighet og forestillingsevne, kunne han levd av selge kosteskaft. 

Hvem solgte du bil til sist?

Jeg bare spr. Hvem solgte du bil til sist? Nr var du sist hos tannlegen? Hvor kjpte du buksa du har p, og hva gjorde du mer den dagen? Selv er jeg sjansels, og jeg solgte bil senest i februar. Eller var det i januar? Finn fram en gammel telefon, la noen lese opp en melding du har skrevet eller ftt fra den. Hva handlet den om? Hvem var den til eller fra? Hva skjedde den dagen du sendte den? Henger du fortsatt med? La noen nevne for deg en dag dere var sammen, og fortell s hva som skjedde den dagen. Srg for at dagen ligger minst fem r tilbake i tid. Du kan gjerne synes velsen er vanskelig, og endog meningsls - men den velsen har Eirik Jensen blitt prvet i en stund n. Og hver gang han feiler i huske, er han et skritt nrmere en dom.

Hva er det vi vet om hukommelse? Er det ikke for de fleste slik at man husker bedre det som er interessant eller ekstraordinrt, og lar det andre g i glemmeboka? Jo, en innrmmelse her vil bety at de fleste menn som glemmer bursdagen til kona ikke egentlig ser den som s viktig - men er det ikke tilfelle? Hvorfor husker noen av oss skytetider eller latinnavn p eksotiske dyrearter mens vi sliter med erindre grsdagens middag?

Hva kan vi si om hukommelse, vi som har vrt i truende, spennende, farlige situasjoner? Jo; adrenalin fester minner. Nr Jensen ikke husker, er det muligens fordi det ikke var noe spennende i kommunikasjonen? Fordi det var hverdagslig? Fordi det ikke var noe som innebar risiko for ham? Noe annet enn aktivitet som ville rasere livet hans om han ble oppdaget? 

Hvem husker best? Jo, det er den som blir forelagt holdepunkter for hva som br huskes.

Tenk p han du virkelig ikke liker.

Det er en bra sjanse for at det er sjefen din, ingenting skamme seg for. Tenk deg deretter at du fr hre at han har sltt kona si. Ni av ti av oss vil tenke; "jeg visste det, den jvelen!" For ligger det ikke i de fleste av oss tro ille om mennesker vi ikke liker? Er det ikke lettere akseptere at de har gjort noe galt? Er det ikke derfor mange har begynt tenke om Einar Aas at han har drevet med noe skjult grums? Fordi vi ikke liker ham? For det finnes ikke et eneste objektivt holdepunkt for at Einar Aas har gjort noe annet enn det han oppfatter som jobben sin. Men likevel.. 

Var det ikke derfor Holand var s skeptisk til Jensen da han vitnet? Thue, Aas, Meyer, Farstad - med sine noks ekstreme utbrudd? Hvorfor tolker de alle indisier dithen at Jensen er korrupt? Eller, p en annen mte; misliker de Eirik fordi de tror han er skyldig? Eller er det enklere; tror de han er skyldig fordi de misliker ham? 

Det vi har sett i retten har vrt trist, ikke bare fordi det har vrt harde ord mot Eirik Jensen, men like mye fordi vi har sett hvor stygt det kan bli nr selv de som skal vre de mest profesjonelle av oss ikke evner vre profesjonelle, men gir etter for personlig motvilje. 

De beste blant oss klarer det, og dem br vi lytte mer til. De andre? Vel.

Ha en fin kveld. 

 

 

Igjen et "hvorfor"?

I dag hrer vi Teigen og Lkken fortelle om at Jensen kom inn hos PTO og fortalte at spaningen av to dansker som skulle mte Cappelen var avslrt. Jensen kom i flge Teigen inn med en liste over registreringsnumrene p bilene som var involvert i saken. Han fortalte s at de to uansett ikke ville vrt interessante for Cappelen, fordi de drev med mindre mengder stoff enn det som var minimum for Cappelen i den tida han var virksom.  Informasjonen om at de hadde blitt avslrt overrasket de to, spanerne hadde ikke inntrykk av at de var blitt oppdaget. Jensen hadde gitt uttrykk for at han ikke mente de burde bruke tid p Cappelen. Det mener SE og aktoratet helt klart og uomtvistelig viser at Jensen forskte beskytte Cappelens virksomhet. N har vi ham, lissom. Skikkelig. 

Men hva er det egentlig det sannsynliggjr? Hvorfor tusler Jensen inn med informasjonen? Er det for f avblst operasjonen, som aktoratet hevder? Eller er det fordi han vil informere om at spaningen er oppdaget og for informere om at han faktisk mener det er bortkastet tid? Slik polititjenestemenn gjerne gjr, hvis det er den oppfatning de har?

For; la oss si at Jensen og Cappelen hadde et samarbeid gende. La oss si at deler av Jensens jobb var varsle om spaning. lette arbeidsforholdene for Cappelen? Hvorfor varslet han da? Nr han kjente til alle bilene involvert, og med det ogs ansikter og navn p de involverte i operasjonen? Hvorfor holdt han ikke informasjonen for seg selv? Hvorfor brukte han ikke den kunnskapen for ha kontroll p hva slags tiltak som ble gjort mot Cappelen? Det ville vel vrt uvurderlig om de kunne la toll tro de ikke var oppdaget, og planlegge handlingene sine ut fra det? 

Helt konkrt; i det yeblikket Jensen fortalte Teigen at spanerne var oppdaget, ga han fra seg all kontroll han hadde over tiltakene som ble iverksatt mot Cappelen. Toll fikk vite at bilene deres var gjenkjent, og med det sannsynligvis fjesene - slik at de kunne bruke andre. Toll (og politi) fikk vite at Cappelen var en mer oppegende motstander enn frst antatt - s de kunne planlegge fortsettelsen deretter. De fikk sannsynliggjort at Cappelen hadde kommunikasjon med Jensen - s de kunne holde Jensen spesifikt utenfor informasjonsflyten nr de skulle ta nye skritt. Er dt oppfrselen til en korrupt mann?

Jensen kastet det som for en kriminell politimann ville vrt en svrt god hnd. I stedet gjorde han det eneste en god politimann faktisk ville ha gjort, han fortalte det han visste. Eller, ihvertfall det han var overbevist om. Og dt mener aktoratet beviser hans skyld. Jeg er villig til vedde hele lrerlnna mi p at det ikke er det minste uvanlig at en politimann tipser kolleger om det nr han mener de er p vei opp feil tre.

N tar vi straks pske, for Eirik er prvelsene over for en tid. Om ikke s altfor lenge er ogs aktoratet ferdige med det de har, og verden vil med ett bli litt lysere. Om jeg kunne si en eneste ting til deg, Eirik; etter alt du har mttet tle fra sm, sm menn og kvinner; ingen bebreider deg om du forteller alt. Tenk p deg selv. Du trenger ikke beskytte noen. Ikke n lenger. De har kjrt deg hardere enn folk flest ville ha overlevd. Jeg har aldri sett noen straffet hardere for lojalitet enn det du blir. Og du str der likevel. Dette vinner vi. 

God pske, alle. 

Hvorfor Eirik Jensen er uskyldig - del 2. Premisset.

Denne bloggen vil ikke ndvendigvis bringe mye nytt og spennende for dem som holder seg oppdatert gjennom stttegruppene til Jensen, men kan vre et skritt p veien for dem som nsker sette seg litt mer inn i hva saken handler om. 

I del 1 s vi kjapt p fire av indisiene aktoratet bygger saken sin p. Siden da har vi ftt mer bad, flere kvitteringer og en del uttalelser fra tjenestemenn i toll og politi. Nr det gjelder badet, har det fortsatt ikke framkommet beviser for at Cappelen har betalt noe som helst, kun at han har hatt befatning med kvitteringene. Den mest sannsynlige forklaringen p det ligger ikke i aktoratets notater, men i mitt forrige blogginnlegg. Det gjres et stort poeng av at Cappelen har visst hvor Jensens nkkel har vrt, og at han har vrt i stand til i grove trekk tegne Jensens hus p den omtalte grden. Det betyr sannsynligvis at Cappelen har vrt der, men om man benytter sin utdelte fornuft, ville man regne det som bekymringsverdig frst om Cappelen var innbruddstyv. Selv om han liker innrmme ting, har s langt ikke dt blitt hevdet. Politiet har i denne saken benyttet seg av det som finnes av digitale sporingssystemer, alts basestasjoninnslag, bompasseringer osv, men har ikke kunnet pvise at Cappelen har vrt p grden samtidig som Jensen. Alts er det ikke fullt s betydningsfullt som aktoratet vil ha det til om GC har vrt p grdssightseeing sammen med sin venn Rrleggeren. Og det er her jeg synes vi skal ta en kikk p premisset aktoratet bygger saken sin p;

SE og aktoratet legger til grunn i bevisfrselen sin at Jensen har vrt fullt klar over Cappelens narkotikavirksomhet. Ikke bare var han klar over det, han medvirket og profitterte stort p det. Jensen benekter kjennskap til annet enn smting, og at Cappelen tidligere har drevet med narkotikaomsetning. Men hvilke av sakens fakta er det egentlig som peker mot at Jensen var vitende? 

Flere av vitnene fra politiet har uttalt at det de siste ra ikke har foreligget en eneste grunn til at Jensen skulle ha kontakt med Cappelen. Eller, en av dem la til et lite forbehold da han sa "i beste fall er det et privat anliggende" nr han omtalte kontakten. Det ligger en inkriminering i uttalelsen, forbeholdet er ikke reelt, men en dulgt mistenkeliggjring av det Jensen har bedrevet i retning Cappelen. Vedkommende mener ganske klart det er ren fantasi at Eirik Jensen og Gjermund Cappelen i hovedsak faktisk har hatt et vennskapelig forhold. Men er det det? 

Vi vet at Cappelen til begynne med var informant for Jensen, og at det resulterte i (for politiet) gode resultater i den mye omtalte flydroppsaken. Cappelen spilte en aktiv rolle, og flere av dem som ble huket i saken har i ettertid hevdet seg ulovlig provosert av politiet. Kanskje er det tilfelle, kanskje ikke, men operasjonen var utvilsomt uansett en suksess sett med Jensens yne. Cappelen hadde levert det han enn hadde lovet levere. En ikke ubetydelig tillit m ha oppsttt mellom de to i situasjonen.

Jensen og Cappelen var beviselig til gjensidig nytte for hverandre i fortsettelsen; Jensen hjalp for eksempel Cappelen med f tilbake frerkortet, noe flere fra politiet har forklart er blant sm tjenester man kan gjre for sine informanter. Cappelen bidro med informasjon, dette helt fram til 2012, hvor han satt p politihuset og hans fortellinger ble en del av grunnlaget for "2022 - Fremtidens kriminalitetsutfordringer i Oslo". Her har Cappelen forklart at han ga falsk informasjon, men likevel - Jensen tok ham med dit. Inn i lvens hule.

Hvor god informasjonen hans var, eller i hvor stor grad Oslo-politiet nyttegjorde seg den, er det vanskelig si noe om, men penbart var den god nok til at Jensen fikk klarsignal av sine ledere til vre med som ledsager nr Cappelen skulle avruses i utlandet. To ganger. "Alle" i Oslo visste at Cappelen var Jensens informant, mens det er p det rene at ikke fullt s mange i AB gjorde. Til gjengjeld virker det som alle i AB visste at Cappelen var en hasjsmuglende luring, mens ikke fullt s mange i Oslo gjorde det. Det som n engang virker helt sikkert, er at Jensen p et tidspunkt ble involvert med Cappelen p et mer personlig plan. Det understttes av den registrerte kommunikasjonen mellom dem, hvor de to diskuterte blant annet en barnevernssak Cappelen hadde gende. Denne delen av kommunikasjonen er utelatt fra rettssaken, fordi den ikke har relevans. Skjnt, kanskje har den det? Kanskje sier den noe om det forholdet disse to mennene har hatt, og om hva de har vrt for hverandre?

I 1997 bodde Cappelen en tid hjemme hos Jensen i et forsk p bli fri fra heroin. I 1999 brakte Jensen Cappelen nok en gang inn i arbeidsmiljet sitt, denne gangen som markr i en velse for spanere. I 2010 forskte Jensen hjelpe en narkotatt Cappelen hjem fra Maldivene, denne gangen uten godkjenning fra sine ledere. Onde, eller bare helt vanlige tunger, vil kunne hevde at det ikke akkurat l i kortene sprre den nye sjefen fra AB om tillatelse.

Eirik Jensens kollega, Morten Glavin, som var av dem som jobbet aller tettest med Eirik Jensen, er den som har beskrevet Eirik Jensen i mest rosende ordelag. Det er ord det er vanskelig  avfeie. Glavin beskriver Eirik Jensen som en mann med uvanlig mye omsorg for de menneskene han mtte p skyggesiden. Som en mann med hjerte for, og tid til dem som levde i sitt samfunn p siden av det vi andre kjenner. Som en som ikke tenkte p en kriminell som bare en kriminell, men ogs som et menneske. Kanskje fordi det gagnet ham i arbeidet, men ogs fordi han var skikkelig. Hel ved. Cappelen p sin side beskriver seg selv som en mann med f venner. Ingen, kan det virke som, hvis vi tar utgangspunkt i de vitneforklaringer hans medskyldige har gitt i retten. Ingen av dem gir ihvertfall uttrykk for ha hatt noen nr relasjon til ham. Faktisk kan det se ut som Eirik Jensen var det nrmeste han hadde. 

Jensen forklarer at en sak Cappelen var involvert i som informant, sannsynligvis var det som drev ham over kanten og inn i fornyet misbruk av tyngre stoffer. Dt, samt belastningen med vre informant. passe hvert ord, og  se seg over skulderen hver dag. Misbruket finnes det ingen tvil om: Ei heller er det noen som betviler at Jensen gjorde det han kunne for f Cappelen ut av det. Flere ganger. Kanskje flte Eirik Jensen skyld eller ansvar, kanskje brakte det stakkarslige og desperate i en heroinist med abstinens fram det mest medmenneskelige i ham. Uansett vet vi at Jensen for all ettertid strakte seg s langt han kunne for hjelpe sin tidligere informant. Lenger enn han sikkert hadde planlagt gjre, lenger enn de fleste ville ha gjort, og forbi det spesialenheten ser som forenlig med vre en skikkelig politimann. Vel, han fr betalt for det n. 

Store politipersonligheter, som Ketil Thue, Einar Aas, navnlst vitne #1, navnlst vitne #2 og andre, mener det er utenkelig at Jensen har vrt uvitende om Cappelens virksomhet alle disse rene. Selv har de hatt mistanker omtrent siden frste gang de hrte om mannen. Nye polititjenestemenn i Asker og Brum fikk hre om narkokongen omtrent p innvielsesfesten, skal vi tro det vi er blitt fortalt. Disse nye har forresten samtidig ftt vite at Cappelen har vrt for stor til at de skulle bry seg om ham, det skulle de virkelig voksne karene i politidistriktet ta seg av. I over tjue r. Kall meg pedant, men det er nrliggende tro at selv ikke disse har tenkt p Cappelen som landets strste hasjimportr. Om de faktisk har, burde det vre p sin plass lure p hva de har hevet betaling for alle disse rene. Einar mener det er nrmest utenkelig at Jensen ikke har visst. Thue mener at Jensen i det minste burde ha spurt. Noen av oss vil kanskje mene at en av dem, eller begge, muligens kunne delt det de visste. S langt kan bevises at politiledere i AB, med forholdsvis pen linje til Jensen, om de skulle nske det, unnlot dele med Jensen det de mistenkte.

En annen politimann, igjen Morten Glavin, har mtt Gjermund Cappelen flere ganger. Han mistenkte aldri at han var storkriminell. Kanskje en liten en, men ikke en stor. Kanskje ga han inntrykk av vre, som dagens navnlse vitne beskrev den perfekte informant; en "kriminell som skjnner sin rolle". S naiv, Glavin, er det ikke lov vre. Eller hva? 

I 2000 fr vi et gjennombrudd, en tjenestemann ved Asker og Brum fr vite fra en av sine informanter blant annet at Gjermund Cappelen kan knyttes til narkotikavirksomhet. Jensen involveres, og overtar i denne sammenhengen informanten det er snakk om. Eirik Jensen gjres samtidig kjent med beskyldningene mot Cappelen. Br ikke Jensen n skjnne sammenhengen, om han ikke skjnte den fr? Jo, kanskje burde han det. Han burde kanskje igangsatt underskelser, eller latt andre gjre det. Om han er uvitende, gjr han seg like fullt skyldig i en unnlatelsessynd. Ikke verre enn for eksempel Thue sin, men likevel. S hvorfor gjr han ikke noe?

Spesialenheten har sin forklaring, men er det den mest sannsynlige? Cappelen hadde vrt og var fortsatt en kjent og mye omtalt mann i de miljene Jensen frekventerte, og Jensen m ha hrt det samme hevdet om ham mange ganger fr. Han vet at rykter henger igjen, slik som en mengde politifolk har bekreftet. Han vet at Cappelen hadde fiender og at en del informanter har helt egne motiver for oppgi navn. Han vet at Cappelen har narkokontakter for eget bruk og oppfatter kanskje at informanten har fanget opp det og feiltolket. Som sagt; muligens med vilje, informanten er ingen hvemsomhelst.

Samtidig har alltid Cappelen klart komme med plausible forklaringer p hvor han har ftt penger fra. Han har gjort investeringer. Han har ftt arv. Han hadde planer og tilsynelatende lovlydige forretningspartnere. Han har hatt et rusproblem som kan oppfattes som uforenlig med vre kriminell mesterhjerne med kapasiteten og fokuset som trengs. Men mest av alt; Jensen kjente Cappelen. Eller trodde han gjorde. Og det m vre det mest sannsynlige. Jensen har i perioden fram til 2000 hatt jevn kontakt med Cappelen, pnet sitt hus for ham, delt hans verste nedturer og sett hans innerste vesen. De fleste av oss ville trodd vi kjente ham. 

Gjermund Cappelen er en fascinerende mann, det er ikke til komme utenom. Det vi vet med sikkerhet, er at han har importert 80 kg hasj. Eller 13,9 tonn. Eller mellom 20 og 30. Ubetydelige forskjeller. Han har ihvertfall importert hasj. Vi vet ogs med sikkerhet at han er en mann som har lrt verdien av lyve. Uten det kunne han ikke vrt informant. Uten det hadde han ikke kunnet sjonglere seg gjennom avhr etter avhr og fram til en forklaring han kan holde p i retten. Og uten det kunne han ikke lurt Eirik Jensen. Det krever sin mann fortelle litt, men ikke alt - hele tiden.P et tidspunkt mter de fleste likevel veggen. Til slutt husker man ikke lenger hva man har sagt eller hva man har sagt til dem. Slik kjenner man en lgner. 

Men greit. Hva er det s som taler for at Jensen ikke visste?

Den hyppige kontakten. Ville Eirik Jensen ha hatt s omfattende kontakt med Cappelen hvis han visste at Cappelen var satt under spaning?  Og ville han ha hatt et uregistrert mte med ham i samme periode?

Kvitteringene: Ville Jensen ha tatt vare p dem om de ugjenkallelig knyttet ham til alvorlig kriminalitet?

Pengene. Ville Jensen hatt behov for f penger fra sine foreldre om han fikk millioner av Cappelen?

Oppdragene for politiet: Ville Jensen tatt Cappelen med seg p jobb to ganger om han var klar over hva Cappelen egentlig drev med? Og for den som liker teorien om at det var en kriminell genistrek av Jensen, hvordan sammenfaller det med de to frste punktene?

Jensen. Jensens som person er det som fr de fleste av oss til tro at han er uskyldig. En mann som har viet livet sitt til bekjempe kriminalitet, som selv har valgt et liv med trusler og hemmelig adresse - og synes prisen er verdt betale for f gjre det han tror p? Er det sannsynlig at han i 1993 bestemte seg for starte en kriminell lpebane sammen med en ustabil narkoman for 10.000 kr i bonus? Dm selv.

Takk for i aften.

 

 

 

 

Noen vil kalle det et karakterdrap.

Jeg vil se p dagens selsomme seanse som noe helt annet. 

I dag fikk vi via mediene presentert vitneforklaringen til en anonymisert politipensjonist, en tidligere kollega av Jensen. En mann som startet i politiet samtidig som Jensen. En mann som etterhvert fikk Jensen som sjef. Han liker ikke Jensen noe videre, om vi skal si det slik. Av alle som har uttalt seg s langt i saken, har ingen levnet Jensen mindre re. Lst gjengitt forklarte han at Jensen framstilte seg som langt mer vellykket enn han egentlig var. At han ikke var blant de femti beste politifolka i byen, engang. At han ikke nr de beste til knrne. At Jensen ikke fortjente sitt rykte, ikke engang i nrheten. Selvsagt er ingenting av dette relevant for saken, men det forteller jo en del om begge menn og miljet.

Det som er relevant for saken er det han forklarer om Jensens manglende vilje til loggfre, til dele informasjon, til innrette seg etter gjeldende regler. Han forteller om Jensens nre tilknytning til kriminelle, og hans manglende evne til skille mellom rollen som politimann og venn. Vitnet vrt forklarer seg om, mens han penbart jobber opp temperamentet, at han har hatt flere konflikter med en egenrdig Jensen som nsket bruke tvilsomme, eller ihvertfall risikable metoder for oppn resultater. At Jensen bannet og skjelte og smelte dr, er ikke s forferdelig relevant, men likevel sier det jo litt om arbeidsmiljet der nede p SO. Vitnet forklarer seg, muligens personlig krenket, om at Jensen ikke nsket fre dette og hint inn i Indicia fordi han "var redd for innsyn". Det hres jo jvlig suspekt ut, Jensen? Hvorfor var du redd for innsyn? 

Er det virkelig snn at Jensen ikke stolte p at det som ble lagt inn i Indisia ble behandlet konfidensielt? At informasjonen ble hentet ut av dem som legitimt hadde behov for den? Hadde Eirik Jensen s lite tillit til kollegene sine i SO og ellers at dt var motivet for sortere det han la inn? Er ikke det en smule paranoid? Hvor langt ute var egentlig mannen nr han ikke engang stolte p kollegene sine? Man kan lure. De fleste av oss har lurt. For, som vitnet sier, Indisia er ikke Se og Hr.

Vitnet, som utvilsomt hadde den beste av dager, hvor all oppdemmet frustrasjon fikk et endelig, rettferdig utlp, gjr s noe som absolutt ingen forventet. Noe ingen i media stiller sprsmlstegn ved, selv om det fortjener utropstegn. Vitnet fortsetter ufortrdent tiraden med poengtere at Jensen har barn med en eks-narkoman. Han oppgir identiteten hennes. Han vedgr uten om og men at informasjonen er hentet fra Indicia - det som etterhvert har blitt fremstilt som politiets hellige gral. Av smlig nysgjerrighet, for bibringe et totalt uvesentlig moment i den hensikt  svartmale sin tidligere kollega ytterligere, har vitnet skt etter opplysninger han ikke har behov for, for s offentliggjre dem fra vitneboksen i norges best mediedekkede rettssak. Smak p den. 

Det er vanskelig forstille seg hvordan noen skal g fram for sl denne oppvisningen i manglende profesjonalitet. Selv sitter jeg her fortsatt med haka delvis nede. Jensen var redd for innsyn i det han ble bedt om legge inn. Vitnet forklarte at alt som ble lagt inn ville vre sikkert. Blant kolleger. Skjult for uvedkommende. 

Det er mulig det stemmer, kanskje er Indicia sikkert. S lenge ingen har noe mot deg, ihvertfall, da kan det stille seg annerledes. Eller mot dem du skriver inn. Kanskje var Jensen paranoid. Men hvis noen bare av skadefryd og motvilje kan lete etter informasjon for ramme, hva da med mennesker som har enda mindre forstand eller slett moral? Er det fortsatt uforstelig at Jensen har villet holde kortet til brystet? Er det usannsynlig at han ikke stolte p alle sine kolleger? Og er det ikke bevist at han slett ikke kunne stole p alle? Der, VG, er overskriften din. "Hvorfor Jensen hadde god grunn til tilbakeholde informasjon."

Jeg skal legge til en liten bit her; Denne hendelsen alene, som en fornuftig fyr i stttegruppa har bemerket, forklarer selvsagt ikke Jensens motvilje mot legge informasjon inn Indicia. Hendelsen ble grunnlaget for denne teksten fordi rettsdagen var som den var, og fordi media ikke lot til bry seg med et noks viktig poeng.

Hvorfor Jensen har delt lite informasjon kan forklares med dette; En del politimenn jobber systematisk opp mot kriminelle, mter dem ansikt til ansikt, forsker kartlegge miljene og bevegelsene i dem - og gjr det blant annet gjennom utstrakt bruk av informanter og kilder. Disse politimennene mister sin mulighet til f kontinuitet i det de gjr hvis informanter og kilder blir arresterte over en lav sko. Dermed har de to valg; de m enten se gjennom fingrene med noen lovbrudd, eller de m melde inn og ta risikoen p mtte begynne p nytt med ny informant. Kanskje finnes det et tredje valg; hvis de har en sjef som ser ting p samme mte som dem, kan de melde inn og la sjefen se gjennom fingrene med lovbruddet slik at de selv har alt p det trre. S vidt meg bekjent, har sjefene til Jensen hatt vidt forskjellige holdninger til hva de selv har trengt vite, fra dem som helst ikke vil, til dem som vil vite alt. Absolutt alt. Det har samtidig framkommet i retten at en rekke politifolk har langt lavere terskel for arrestere enn hva Jensen har hatt. Noen ser spilleren, andre ser spillet. 

Jensen var kontroversiell, hadde kolleger og sjefer som nsket innblikk og som ikke stolte p hans vurderingsevne. Jeg vger pst at Jensen nok ikke hadde all verdens tiltro til disses vurderingsevne heller. Det ga Jensen to valg; skulle han legge inn i Indicia det han visste, og dermed gi triggerhappy beslutningstagere mulighet til arrestere informanter han selv ans som viktige, eller skulle han la det vre? De fleste har ftt med seg hva han landet p. Det kunne finnes et tredje valg - registrere deler av det han visste. Skrive inn ufarlige opplysninger om dem han hadde kontakt med. Men det ville gjerne bety at han mtte lyve, eller utelate deler av det han visste. Snt er lett g seg vill i, og det er urlig p toppen. Sannsynligvis var Jensen var innom tanken, men droppet den. Delvis fordi det er renere utelate alt enn drive med feilrapportering, delvis fordi lgn ganske enkelt ikke er hans styrke. P det feltet er det andre som briljerer.

 

 

 

Hvorfor Eirik Jensen er uskyldig - del 1. Langt!

Jeg er medlem av stttegruppa til Eirik Jensen p facebook. Dels er jeg det fordi jeg er av den oppfatning at en som ikke er dmt, fortsatt skal regnes som uskyldig, dels er jeg det fordi jeg tror ethvert menneske i hans situasjon trenger sttte, men aller mest fordi jeg tror han er uskyldig i det han er tiltalt for.

Rettssaken som n fres mot ham i Oslo tingrett er et absurd skue, med et sammensurium av vitneutsagn som for en stor del str mot hverandre (og delvis mot seg selv), beviser som ikke er beviser, og til sist er den det ultimate symptom p sykdom i de berrte politidistriktene. Det er neste umulig gjre seg opp et godt bilde av det som skjer uten selv vre til stede, og selv da er bevisfrselen s massiv og kompleks at man omtrent blir gende i ring rundt seg selv for f med essensen. Dermed ender de fleste med lese overskriftene i riksavisene, og danne oppfatningen sin ut fra det. Det er ihvertfall hva jeg ser for meg. Og det er farlig bde for Jensen, rettssikkerheten og folkevettet.

Jeg kjenner ikke Jensen, jeg kjenner ingen i hans nre krets, har ingen tilknytning til politiet, og har heller ikke noe spesielt mot politiet som sdan. Jeg liker tro at jeg tror han er uskyldig fordi det er det sakens presenterte fakta faktisk peker mot. Subjektivt set, selvsagt, men ogs i like stor grad objektivt som aktoratets tolkninger. 

Eirik Jensen er tiltalt for grov korrupsjon og medvirkning til smugling av store mengder narkotika under svrt skjerpende omstendigheter. 21 rs strafferamme. Taking out the big guns. Hvis Jensen blir dmt, kommer han til tilbringe det meste av resten av livet i fengsel. Hvis - og dette skriver jeg med tungt hjerte - hvis han klarer ta en dom uten gi opp alt. Det er ingen selvflge. Mediadekningen i saken er og har vrt massiv, og den vil ikke slutte vre det. Mengden mennesker med en mening om dette er stor, og en god del av dem som allerede har dmt Jensen synes det er helt greit oppske arenaer for smre det i ansiktet p ham. Det ligger det ingen medmenneskelighet i, og det er sjofelt. Stttegruppa for Eirik Jensen har 13-14.000 medlemmer, og jeg hper det blir flere. Kanskje etter dette. Eller kanskje gr det motsatt vei. Uansett har jeg lyst til forske g gjennom hva saken faktisk str i.

Vi kan starte med Gjermund Cappelen, ex. Gjermund Thorud. Thorud byttet til konas etternavn for noen r siden. Saken mot Eirik Jensen henger mye p Cappelens vitneutsagn. Det er problematisk av flere rsaker. Frst og fremst er det problematisk fordi det ikke foreligger noe klart motiv for tilstelsen hans. Verken aktoratet eller forsvaret kan, om de s kunne trylle, kan forklare hvorfor Gjermund Cappelen i vinter har sittet i vitneboksen og spikret Eirik Jensen p veggen. Han sier selv han vil gjre opp for seg. Hans sier han har sviktet folk rundt seg, og vil legge alt dette bak seg. Det kunne jo hres plausibelt ut om han faktisk la kortene p bordet og fortalte det han vet. Men det har han ikke gjort, og det kommer han ikke til gjre. Han har erkjent flere ganger at han har lyet til etterforskere OG til dommere. Han har nektet avgi forklaring om s og si alle aspekter av sin sak som ikke direkte berrer Eirik Jensen. Han har p direkte sprsml sagt direkte at det er greit lyve for beskytte sin egen familie, uansett omstendigheter. S hva er egentlig motivene hans?

Vi vet med 100% sikkerhet at Gjermund Cappelen vet mer enn det han forteller, og han sier det selv. Vi vet, og det er noe hans egen advokat har opplyst, at Cappelen frykter for sitt liv og for sin helse. Han har rett til ikke oppgi opplysninger som kan inkriminere ham selv, men det har han likevel gjort i fullt monn, han har endatil ment at politiets egne estimater er for lave - at han har innfrt mer enn det han er tiltalt for ha innfrt. S han oppgir seg selv. Og han er helt klart ute etter ta Eirik Jensen med i fallet. Alle andre involverte, ihvertfall av dem det ikke allerede pgr saker mot, holder han utenfor som best han kan. Hvorfor? Hvis han nsker legge alt bak seg, hvorfor holder han da inne med opplysninger? Noe av det frste en etterforsker ser etter, er motiv. Motivet til Cappelen for smugle narkotika har selvsagt vrt bde profitt, status og egen tilgang p stoff, men hva er motivet for vitne mot Jensen? Hva har han vinne - eller like viktig, om ikke viktigere, hva er motivene hans for utelate alle andre deler av virksomheten sin? 

En del vil hoderistende innvende at det er helt selvflgelig, han har med mektige kriminelle gjenger gjre, og holder tett av frykt. Hva da med hans egne uttalelser tidlig i etterforskningen, hvor han sier han er livredd for Jensen, og mener Jensen vil drepe ham? Jeg kan for s vidt skjnne frykten hans der, for om jeg ble uskyldig anklaget av en jeg hadde sett p som en venn, hadde jeg ogs vurdert gjre kl p ham. Det er logisk, nr du har levd et liv i kriminalitet, hndtert ekstreme summer og forhandlet med kriminelle nettverk hvor det ikke er helt uvanlig med hard straff for selv sm avvik, er det naturlig at du er redd for dra inn feil folk i politiets skelys. Men det betyr ogs at det du sier ikke er 100% til stole p. Det betyr at du har en agenda som dreier seg om selvforsvar - for deg selv eller familien din. Det betyr at du er ndt til kalkulere det du sier. I denne saken kan det sies i klartekst - Cappelen m i strst mulig grad si det som gagner de nettverkene han er redd for. Som en god nummer to - Cappelen m si det som lar hans kone og snn i strst mulig grad leve normalt og trygt. Som nummer tre - samarbeid gir muligens straffereduksjon.

Hva slags nettverk Cappelen er knyttet til, er ikke helt klart, selv etter nr 500 rs etterforskning fra de ekstremt kompetente spanerne i ABPD. Journalister fra Dagbladet har likevel greid knytte en link til familien Rasool, hvis medlemmer Jensen personlig har vitnet mot i en straffesak som ga lange straffer. Her kan det, for den konspiratoriske, ligge et motiv for Cappelen. Han kommer til sone, og soningen kan vre vidt forskjellige, avhengig av den fengsledes status. Et greit stykke ned p lista ligger tystere. noe det er bevist at Cappelen var. Selv kriminelle som ikke har hatt noe med ham gjre, vil plassere ham nederst. S, Gjermund Capellen, hva kan du gjre for lette soningen din? Jeg tror du fant svaret.

Mens Cappelen sitter i fengsel, vil hans familie vre p utsiden. Ubeskyttet, hvis han trkker feil folk p labbene. Om noen tanke sitter spikret i ryggmargen hans, tipper jeg det er den. For det er greit lyve for redde familien sin. Sier han selv. 

S kan vi ta med at Cappelen ganske tidlig i det hele ble klar over hva det var "de to andre politimennene" var ute etter da de kom p uformelt besk, eller rettere; hvem de var ute etter. Og Cappelen leverte. 

Hvem av oss ville ikke levert, helt rlig? Bortsett fra oss som ikke er narkomane lystlgnere, mener jeg?

S langt har vi sett p Cappelens motiver, som jeg ikke engang er sikker p vrherre kjenner til. Hva s med hans etterettelighet?

De av oss som har fulgt Cappelens dager i vitneboksen, ihvertfall de av oss som har lett eter substans og bevis, har for det meste gjort det med en flelse av mpende vantro. De aller, aller fleste sprsml har ftt andre svar enn de hadde da han satt i avhr. Ikke bare er svarene avhengig av hvem som gjennomfrte avhrene, men ogs av hva slags materiale han er blitt forelagt, hvem han har konsultert og om han selv har hatt status som vitne eller tiltalt. Cappelen har forklart, og jeg nevner i fleng; at han ikke var informant, og aldri har vrt, deretter at han var en av de mestproduserende kilder noen norsk politimann har hatt. Han har forklart at Jensen var hans hndtlanger og medsammensvorne siden deres frste mte i 1993, noe ikke engang spesialenheten baserer saken sin p. Han har forklart at Jensen hadde kontroll med tollvesenets aktivitet, deretter at han ikke hadde det, at Jensen har sagt han hadde det, s at Cappelen skjnte at det ikke kunne stemme, s at Jensen m ha hatt hjelpere. Han har forklart at all kommunikasjon har dreid seg om narkotikainnfrsel og planlegging av grensekryssing. Deretter har han forklart, og det er faen bite meg verdt merke seg; at han selv ikke visste nr lastene kom over. S har han sagt at Jensen ofte satt i bilen med ham nr lastene krysset over. S har han sagt at det hendte noen ganger. S har han sagt at det muligens er noe han husker feil. Deretter pekte han ut Jensen som Mr.Good. S har han sagt at det ikke egentlig er noe han husker.

Han har sagt at han pusset opp Jensens bad, hvilket fr et eget punkt litt senere. Han har sagt at han aldri lnte penger av Jensen, det skal vi ogs se p. Han har sagt at Jensen var hans garantist, hans egne solfaktor. Til sist har han forklart at Jensen tipset ham om at han var under etterforskning av spanerne i ABPD. 

Disse fire siste er blant de punktene i Cappelens forklaring som spesialenheten mener knytter Jensen ugjenkallelig til tiltalen, og er blant dem de kjrer hardest p. Det er jobben deres, selvsagt, men man kan undres over at de ikke ser at den sannsynlige sannhetsgehalten i disse delene av Cappelens forklaring ogs i stor grad henger sammen med alt annet han har sagt. Og for vre helt rlig, det meste av det han har fortalt i retten er s selvmotsigende og vassent at man kan bli svimmel av det. Men greit, til de fire punktene:

Badet til Jensen.

Denne uka, og sannsynligvis ogs neste, kjrer spesialenheten alle vitner som kan sannsynliggjre at Cappelen var ansvarlig for oppussingen av badet p grden som Jensen og hans davrende samboer kjpte. S langt har ingen av de som har forklart seg, fortalt at Cappelen har betalt noen del av oppussingen. Flere har forklart at de ble hentet inn til jobben p badet gjennom Cappelen, men ingen av dem har som sagt sagt de fikk penger av ham.

Spesialenhetens jobb p dette punktet blir overbevise retten om at siden Cappelen var den som hentet inn fagfolk, ogs var den som betalte regningen. Hvis vi da tenker oss at vi er uhildete et lite yeblikk, objektive og ikke mistenksomme; er det noen her som har ftt tak i eller ftt anbefalt dyktige fagfolk gjennom venner eller bekjente? Mtte din bekjente st for betalinga? Ikke det, nei. Hva da med kvitteringa? Den som hadde Cappelens fingeravtrykk p? Som det sto Thorud p? Som var skrevet ut av "Rrleggeren?" Som penbart var for arbeid p badet til Jensen? Beviser ikke den, hinsides enhver tvil at Cappelen betalte for Jensens oppussing? 

Nei. Den gjr ikke det. Ikke i nrheten. For hva er det vi vet? Hva har kommet frem i retten s langt? 

Vi vet for det frste at "Rrleggeren" ikke kjente til Jensens egentlige identitet da han utfrte arbeidet p badet. Vi vet at Cappelen/Thorud var den som ba ham om ta jobben for ordne opp i et resultat Jensen og samboeren ikke var fornyd med. Vi vet ogs at Cappelen og "Rrleggeren" hadde daglig kontakt i forbindelse med geskjeften sin. Vi vet at Cappelen og Jensen hadde jevnlige mter. Nr arbeidet var ferdigstilt, hvorfor er det det minste suspekt at Thorud ba "Rrleggeren" om skrive ut en kvittering han kunne gi videre til Jensen ved neste mte? Det m nemlig bety n ting; at Jensen ba om kvittering, alts at arbeidet skulle dokumenteres. Hvem er det som ber om kvittering p et arbeid utfrt av en kriminell, betalt av en kriminell medsammensvoren, og som s tar vare p den? Virkelig?

Jeg driver en rliten bedrift p si (jada, by the book), og jeg har selv sendt kvitteringer p betalte belp med felles kjente til den som skal ha den. Flere ganger. Ikke n av de gangene har jeg bedt mellommannen om ta p seg hansker for ikke etterlate merker, men kanskje burde jeg starte med det. 

Navnet p kvitteringen betyr ogs fort at Cappelen ikke nsket oppgi Jensens egentlige identitet til "Rrleggeren", noe som rimer med bde "Rrleggerens" og Jensens forklaringer om at de ikke visste om hverandre. Kun hvis man allerede mener Jensen er skyldig og korrupt, fr man noe ut av dette.

Forlpet er fryktelig enkelt forklare. Jensen skulle pusse opp. Cappelen foreslo folk. De pusset opp. Arbeidet var ikke bra nok. Cappelen foreslo en han visste var dyktig, men holdt identitetene til de to fra hverandre. Han var mellommann i formidlingen av oppdraget, og i overleveringen av kvitteringen. Med Thoruds navn p, ville Cappelen slippe det som p tidspunktet m ha vrt hans strste frykt - bli knytta til Oslos mest kjente informantbehandler. Hvis noen ser en logisk brist her, som ikke bygger p mageflelsen om at Jensen er skyldig, er kommentarfeltet pent. Kjr p.

Til sist under dette punktet. n av de som utfrte elektrikerarbeid p grden til Jensen var en venn av ham, og han forklarte at Jensen dekket materialer og andre utgifter han hadde. I omtalen av seansen fant VG ut at det var riktig med en overskrift som var ca snn: "Hndverker var nr venn av Eirik Jensen", en overskrift som man kan mistenke er ment for s tvil om hans vitneml. Det skyggelegger litt, og jeg undrer meg over at ingen journalister fikk med seg det vedkommede faktisk sa - nemlig at han utfrte arbeid for Jensen som en tjeneste. Ved flere anledninger. Og hva betyr det? Jo, revisor, det betyr at estimatet ditt er feil.

Det betyr at kostnadsberegningen av badet til Eirik Jensen er feil. At en viktig del av grunnlaget for overforbruksanalysen er feil. Estimerte renoveringskostnader som bygger p hva fagfolk tar seg betalt er feil hvis det er sannsynliggjort at badet ikke er renovert ved hjelp av normalt betalte fagfolk. Eller tar jeg feil? 

Vedkommede vitnet ogs om at Jensen la ned mye arbeid selv. Sammen med ham. Snn som mange av oss gjr. Vi spr fagmannen vi kjenner, og jobber sammen med ham. For f gjort ting rimeligst mulig. Fordi vi ikke renner over av 8 millioner narkotikakroner.

Lnet til Cappelen.

Jensen erkjenner ha mottatt penger av Cappelen ved t tilfelle. I sin forklaring settes belpet til 30.000kr. Jensen hevder pengene var tilbakebataling p et ln, da Cappelen hadde mye problemer med en bil. 

Cappelen avviser det som vs, han har aldri manglet penger. Spesialenheten mener det er vrvl, at de 30.000 kun var del av en svrt stor totalsum Jensen har ftt for tilby sine korrupte tjenester. Mediene synes ogs dette hres spesielt ut. Cappelen omsatte narkotika for millioner. Bare med narkotikamengden i tiltalen, vil Jensens del av kaka ha belpt seg til over 8 millioner kroner, nesten 8,5. Det betyr at Cappelen m ha hatt enorme summer liggende. I bilen til snnen ble det funnet omtrent 3 millioner i kontanter. En snn fyr har ikke pengeproblemer, og ihvertfall ikke med snne smsummer som 30.000. 

Det finnes ingen tvil om at kontantstrmmen gjennom Cappelen m ha vrt omtrent som p film. Det fines heller ingen tvil om at forbruket hans har vrt voldsomt - og det flger et mnster. Cappelen har hele veien kjpt statusprodukter som klokker og biler, og dratt p luksusreiser ingen av oss vanlige mennesker noensinne vil ha mulighet til bestille. Han er en mann som dyrker sitt image, en som nsker sole seg i glansen av egen fortreffelighet. Vi kjenner alle snne folk. Men for noen av livets glade gutter gr sola jvlig fort ned. Og Cappelen blir sittende i retten, s presset med sprsml fra forsvaret til Jensen at han til slutt sier han ikke vil forklare seg om sin private konomi. Hva tyder det p? Hva tyder det p at han mot slutten, fr pgripelsen, fikk inkassovarsel p arbeid et verksted utfrte for ham? For meg, forutinntatt og greier, tyder det ihvertfall ikke p at han hadde mye disponible penger. Det hjelper lite ha en bag full av penger om den skal leveres til en som blir jvla gretten om han ikke fr den. 

Cappelen snakket om kjre forsikringssvindel p den siste bilen. Er det noe en tungt kriminell gjr om han har god tilgang til penger? Forsikringsselskaper etterforsker ganske nitid hendelser som involverer luksusprodukter som denne bilen. Cappelen var alts villig til, planla, f skelyset rettet mot seg for skaffe seg hvite, disponible penger. Om jeg drev en kriminell liga, hadde jeg fint latt vre trekke mer oppmerksomhet mot egen person enn jeg strengt tatt mtte. S kanskje han mtte. Og hvem er det Cappelen kjenner som har sett ham p sitt svakeste? Som alltid har hjulpet ham? Som ikke fordmmer ham nr han har det vanskelig og fler seg ynkelig i forhold til vrengebildet han nsker gi av seg selv til omgivelsene? Eirik Jensen. 

Jensen som garantist.

I sine forklaringer har Cappelen forklart seg litt forskjellig om hva Jensen skal ha gjort for medvirke til kriminalitet. Cappelen har forklart at Jensen skulle srge for at partiene med narkotika kom uhindret over grensen. Om vi tar Leif A.Liers utsagn alvorlig, og ogs for ordens skyld tar med at toll og politi er forskjellige etater hvor tollaksjoner oftest ikke gjres kjent for politet, lander vi p at det er umulig.

Gjermund Cappelen forklarer deretter at Jensen skulle varsle om kt aktivitet hos tollvesenet, noe man etterhvert i retten har ftt klargjort kun er mulig i de tilfeller hvor tollvesenet allerede har gjort beslag og p det grunnlag anmoder om hjelp fra politiet. Det betyr at Cappelen faktisk forklarer at Jensen over en periode p 20 r har ftt 500 kr for hvert tonn hasj Cappelen har innfrt - for si fra til Cappelen om at narkotikaen hans har blitt beslaglagt. Snn mellom oss, det er ikke vanskelig skjnne at Cappelen etterhvert fikk drlig privatkonomi nr han lnner folk for snt. 

Cappelen har ogs har forklart at Jensen skulle varsle om hvordan aktivitetsnivet var i etaten, dette for sikre best mulige arbeidsforhold. Det hres i grunn ganske plausibelt ut. I retten har det blitt framlagt bevis for at det foregikk kommunikasjon mellom Jensen og Cappelen nr politiet enten hadde mye gjre eller hadde f p jobb. S kan man stille seg to sprsml;

1) Hvorfor er det relevant, nr det ikke p noen av tidspunktene ble innfrt narkotika?

2) Hvorfor er det relevant, nr ingen av meldingene fra Jensen (noengang) gjorde at Cappelen verken stoppet eller igangsatte noe som helst?

I retten har ptalemyndigheten bevist at det var mye kontakt mellom Jensen og Cappelen. Det innrmmet Jensen for en god stund siden. 

De har bevist at Cappelen og Jensen brukte kodesprk. Det innrmmet Jensen for lenge siden . Og helt alvorlig: hvis man skal lage seg et kodesprk med en mann som er forferdelig redd for bli avslrt som informant, hva er egentlig mer naturlig bruke som utgangspunkt for det kodesprket enn det som er en fellesnevner hos begge menn? Som dermed ikke vil oppfattes som mistenkelig om det ble lest av uvedkommede? Snn som bil, mekking, reiser og oppussing? Hvis noen hadde brukt det kodesprket med Blomster-Finn, DA ville jeg blitt mistenksom. Veldig mistenksom.

Tilbake til meldingene. Hvorfor er det relevant at en del av kommunikasjonen mellom Jensen og Cappelen sammenfaller med aktivitetsnivet eller kapasiteten hos politiet? Som nevnt, det fikk ingen konsekvenser for hva Cappelen gjorde, s hvorfor er det viktig? Min egen teori er flgende; s lenge det var hyt aktivitetsniv p jobben, og det for det meste besto i aksjoner Jensen var utelatt fra, fikk han bedre tid til skrive meldinger. Litt snn som jeg fr nr det er plangruppemter jeg slipper g p. Alts, hva skulle vre Jensens hensikt med fre Cappelen med informasjon, nr Cappelen ikke n eneste gang har brukt den psttte informasjonen til noe?

Eller skal vi helt glemme at Eirik Jensen faktisk hadde en jobb? Oppgaver? Og at selv om hans nrmeste overordnede i sin visdom hadde omdefinert den, var den fortsatt den samme for ham? Ta pulsen, holde kontakten, opprettholde tilliten? Skal vi glemme helt at Cappelen var en mangerig kilde, informant, venn? At Jensen fortsatte holde kontakt med en mann som tidvis har vrt dden nr, og som han har forskt holde rusfri og i live? Skal vi egentlig bebreide ham det, og ikke bermme ham? Det finnes jo en kontekst her, uten den vil all samhandling med Cappelen vre suspekt. Med den ser ting ganske annerledes ut. 

Jensen dela spaningen.

Dette blir den siste jeg orker i dag. I 2000 spanet politiet p Gjermund Cappelen. Cappelen mtte Eirik Jensen i bil, og kort tid etter mtet, ringet Cappelen til operasjonsleder og gjorde oppmerksom p at han visste om dem. Det skal ha vrt andre gang Cappelen har kjent til spaning mot seg selv. S og si samtlige politimenn som var involvert i spaningen, og som har ftt uttalt seg om situasjonen, mener den eneste muligheten for at Cappelen kunne vite om dem var at Jensen hadde blst operasjonen. 

Det finnes flere muligheter her. La oss balansere dem litt mot motiv.

n av dem er at pstandene stemmer, og at Eirik Jensen - mens han visste han var under oppsikt - ga Cappelen informasjon om at de var under oppsikt. Slik at Cappelen kunne avslre dem. Slik at alle som hadde sett mtet ville tenke at Jensen hadde blst dem. R planlegging bak den. Jensen blste dem mens han satt sammen med Cappelen, slik at alle kunne legge to og to sammen. Typisk skitten snut.

Det hres ganske teit ut, gjr det ikke, nr det skrives snn? Men det er dt SE har som utgangspunkt i tiltalen sin.

Andre muligheter er at en eller flere av de involverte i aksjonen ble gjenkjent, kanskje spaningsleder "Krlle" Meyer selv. Enten av Cappelen selv, eller av noen i flgebil, noen p gata, noen med kikkert, noen med sjette eller syvende sans, noen med spektralsteiner og tidsmaskin eller hvasomhelst. Meyer var ingen ukjent mann, og hvor mange av dem som deltok i spaningen som ogs deltok i velsen der Cappelen var markr, vet ingen. 

Det vi vet er at Cappelen hadde helt grei kjennskap til ABPD og visste at han var et ml for dem. Han har forklart at han har ftt den kunnskapen fra Eirik Jensen. Mulig jeg tror han juger, dm selv. For vi vet ogs noe annet. At ABPD aldri var lekkasjesikre. At selv "Operasjon Silent", den mest hemmelige operasjonen AB har gjennomfrt, var kjent i kriminelle miljer.

Blant annet visste B-gjengen om granskingen, tilfeldigvis grupperingen hvor familien Rasool hrer til. Dm selv.

 

_______________________________________________

Som en fotnote til dette frste blogginnlegget; om det finnes noen der ute som har interessant informasjon for forst det som har utspilt seg mellom ABPD og OPD - all informasjon vil behandles konfidensielt.

 

 

Les mer i arkivet September 2017 Juni 2017 Mai 2017
Kjetil Moe

Kjetil Moe

41, Nry

Jobber som lrer p ungdomsskolen her, og interesserer meg (for sitere en kollega) for "ting som ingen andre interesserer seg for. Bor p hjemgrden sammen med min flotte kone og tre herlige barn. Har allsidig yrkesbakgrunn og liker turer i skog og mark (les; sofa og bok). Opptatt av rettferdighet, prinsipper og kvalitetstid. Har skrevet en hel masse om Jensen-saken, men kommer ogs til skrive om andre aktuelle og uaktuelle saker - spesielt der noe er galt. Det gir nok ta av. Men husk - det kunne alltid vrt verre. :)

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker