Lykke til, Eirik.

Jeg skal være helt ærlig. Jeg har ikke tatt stilling til din personlighet. Jeg vet ikke hva du er i stand til. Jeg tror du er en bra nok fyr, men det har ikke vært et poeng. For meg har det aldri dreid seg om annet enn bevisene og logikken, eller rettere; om mangelen på beviser og logikk. Lykke til i dag.

***

Det er mulig dette blir det siste jeg skriver om saken. Det har gjerne vært ord nok, nå. Tusenvis av dem i media, det tidoble i sakspapirer presentert i retten av de skarpeste menn og kvinner i riket. Det var egentlig det første som fenget interessen. At det var mulig å bygge en sak i tre år uten å ha en sak. Uten å ha et eneste håndfast bevis. At et titalls mennesker har hatt dette som heltidsjobb like lenge som det tar å ta en bachelor. Det er uhyggelig fascinerende, like mye som det bare er uhyggelig. Det sier noe om hvor stor sjanse man er ment å ha. 

Det andre jeg bet meg merke i etterhvert som jeg begynte å følge med, var hvor tydelig det ble at ingen i spesialenheten hadde etterforsket med tanke på å finne noe som kunne føre til henleggelse og renvaskelse, selv om de er pålagt å gjøre nettopp det. Om det fantes et eneste alternativt handlingsforløp i tankene deres, ville det vært mulig å spore i bevisførselen. Ingenting. Alle funn ble tolket så de passet hypotesen. Ikke bare er det slett arbeid, det er tjenesteforsømmelse. 

Det er tjenesteforsømmelse å slå fast at at SIM-kortet som ble funnet i Jensens lomme gjør ham til Mr.Good bare fordi det er nederlandsk. Ihvertfall når vi vet at Cappelens sønn hyppig reiste til Nederland, og enda mer så når vi tar med at Rørleggerens sønn faktisk bodde i Amsterdam. Det er tjenesteforsømmelse å fastslå at Jensen lekket info til kriminelle når hele Norge vet at noen andre i politiet lekket info til kriminelle - om Jensen. Det er tjenesteforsømmelse å komme til rettssaken med side opp og side ned med sms'er uten å ha med en eneste sms som kan være sammenligningsgrunnlag. Deretter blir det bare pinlig når retten må spørre etter slike meldinger. Man kunne håpe det endte der, men så kommer de med meldinger de mener Jensen har sendt til andre informanter - uten å ha sjekket om de var til andre informanter. Flauest må det likevel være at det sitter en mengde mennesker rundt om i landet og ser hvor mange feil som er gjort. Dere er virkelig spesielle, spesialenheten. 

Tynnslitt tillit.

Jeg fikk en gang høre om to politimenn i Oslo som drev geskjeft på si. De klokket inn på skiftet sitt, dro deretter og pusset opp en leilighet de hadde kjøpt, før de ved dagens slutt klokket ut igjen. Multitasking på sitt beste. Best of both worlds. De fikk visst unna noen leiligheter på den måten. Viktig at folk får et sted å bo, så sånn sett var det vel en samfunnstjeneste. En annen gammel ringrev i ordenspolitiet kom inn på søndag sammen med guttungen sin - og tok ham med ut på spaning. Ingenting er så undercover som å ha med ungene. Moro for hele familien. Fikk du mindre tillit til politiet nå? Ikke jeg.

Goro Glærum Kleppe hevdet i prosedyren sin at det er vanskelig å tenke seg noe mer ødeleggende for folks tillit til politiet enn det Jensen og Cappelen har drevet med. Det er ikke vanskelig i det hele tatt. Èn tjenestemann velter ikke samfunnets tillit til etaten, uansett hva han har gjort.  Systemsvikt, derimot, er noe annet. Som når man får høre at tjenestemenn fra Oslopolitiet har ligget på hjul bak kriminelle som kjører til Asker og Bærum for heller å overgi seg der - og får lov til det. Som når man leser at kommunikasjonen mellom to politidistrikter helt bevisst stanses fordi de ikke liker hverandre. Som når en politimester betaler ut erstatning til en politimann som har blitt straffeforfulgt av spesialenheten og frikjent i retten - og kaller det etterbetaling lønn. Som når en politimann i 2008 mister jobben og må i fengsel for å hjelpe en ulovlig immigrant inn i Norge, mens en politisjef som i 2012 stanser utsendelsen av en like ulovlig immigrant går straffri. Sånt, Kleppe, er egnet til å ødelegge tillit.

Vi har hatt Eirik Jensen under lupen i fem måneder, og jeg tror mange har nytt det mer enn de burde. Nå bør det være på høy tid å skifte fokus og se på lederkulturen i politiet. Om ikke for oss borgere, så for de tjenestemenn og -kvinner som daglig gjør jobben - og som sannsynligvis merker godt at de er mindre verdt. 

Lykke til, Eirik Jensen. River i en øl når anledningen byr seg.

 

 

Deal eller no deal.

Fra vondt til verre.

Det må sies å være realiteten for Gjermund etter at statsadvokat Alfheim nedla påstand om 18 års fengsel for hasjbaronen. Om vi på noe tidspunkt skal si at vi med sikkerhet har kunnet stole på noe fra hans kant, må det ha vært ansiktsuttrykket hans da påstanden kom. Skuffelse. Sinne. Overraskelse. Nederlag. Følelsene vi forbinder med å ha spilt høyt med god tro på egne odds - og likevel tapt. 

Da Gjermund satt i avhør rundt juletider 2013, satt han der fordi politiet kunne knytte ham til 109 kilo hasj. Sett i sammenheng med den senere tiltalen, må det kunne sies å være småtterier - og mange lurer på hvorfor han selv snakket seg inn i resten. Hvorfor i all verden gjorde han det? Hvorfor knyttet han seg selv til innførsel av større kvanta hasj enn noen annen før har vært tiltalt for å innføre? For hva kunne Cappelen ha å vinne på å lyve i fortsettelsen? På å dra inn en uskyldig Jensen? På å avsløre seg selv som edderkopp i eget nett? Finnes det noen logikk i dét? Vi får se.

Om Kjersti fra Asker og Bærum var en av aspirantene som i løpet av sine første dager på jobben fikk høre at Cappelen var sjefshai i hasjmarkedet vites ikke, men det var etter all sannsynlighet godt kjent hvem hun hadde på andre siden av bordet inne på avhørsrommet. Det skal forundre meg mye om det ikke hersket hurra- og hallelujastemning i hele ABPD på tidspunktet. Om det ikke smalt champagnekorker der borte, gned nok ihvertfall politiinspektør Ketil Thue seg i fingrene. Thue ledet "Operasjon tilnærmet Silent", som hadde ét mål - å ta Gjermund, og som i tillegg brakte søkelyset over på Eirik Jensen.

110 kilo hasj er av høyesterett (blant annet her; https://www.domstol.no/no/Enkelt-domstol/-Norges-Hoyesterett/Avgjorelser/Avgjorelser-2005/Straffutmaling---narkotikaforbrytelser/)  besluttet å ligge innenfor "betydelig kvantum", slik at straffelovens §162, tredje ledd skal komme til anvendelse. "Gjelder overtredelsen et meget betydelig kvantum, er straffen fengsel fra 3 til 15 år. Under særdeles skjerpende omstendigheter kan fengsel inntil 21 år idømmes." Det er samme paragraf som Gjermund i dag er tiltalt etter. Allerede før han åpnet munnen, så han på straff fra 3-15 år. Til det kommer pengene som ble funnet i bilen en bil sønnen til Gjermund disponerte, 3,4 millioner kroner. Narkopenger omregnes vanligvis i straffesaker til kvantum, og pengene ville gitt et tillegg på 100-120 kilo, altså en total på 200-220 kilo. Ved innførsel eller oppbevaring av rundt 20 kilo hasj brukes nedre del av strafferammen, så vi kan anslå at en vanlig narkohandler ville fått 6-8 år for kvantumet. Men var Gjermund vanlig? Nei, en rekke tjenestemenn og politiledere anså ham for å være blant de mest notoriske narkotikakriminelle i distriktet, så allerede før Ila-samtalene var det klart at han i tillegg ville bli tiltalt etter mafiaparagrafen, straffelovens §60. Her gis anledning til å doble straff for organisert kriminalitet begått av tre eller flere personer, med en øvre grense for tilleggsstraff på 5 år. Holder vi oss til det beslaglagte alene, var det altså allerede minimum snakk om 11-13 års fengsel for Gjermund der han satt - og han visste det.

Gjermund var også etter eget utsagn klar over at "Krølle", altså tidligere spaningsleder i Asker og Bærum, Rolf Meyer, hadde vært ute etter ham i lang tid. Der han satt, kan det ikke ha hersket særlig tvil i hans sinn om at AB ville gå etter ham med det de hadde. Og AB hadde ikke bare pengene og hasjen, de hadde også beslaglagte luksusgjenstander fra Gjermunds hjem, og de hadde reisedokumenter - med samlet verdi på mange millioner kroner. Det begynte nok å se dårlig ut, og mer graving lå i kortene.

En annen tanke som må ha streifet Gjermund, var at hans varetektsfengslede ligamedlemmer kunne finne på å bestemme seg for å snakke før han selv rakk det. Det er litt av baksiden med å ha kriminelle medsammensvorne, man vet aldri hvem som vil forsøke å redde seg selv. Eller, i denne saken vet vi jo det, men ikke ellers. Tilståelsesrabatt har vist seg å være viktig motivasjon for kriminelle før, og førstemann ut betales som regel rausest. Som et tredje moment kom selvsagt også tanken på hvordan hans egen familie ville komme ut av det hele. 

Man kan levende forestille seg at det må ha vært langt mellom lyspunktene der han satt, men han hadde enda en usikkerhet å stri med. Det verserte allerede i miljøet prat om hvorvidt Gjermund var tyster eller ikke, og rykter av det kaliberet er blant de siste som dør i kriminelle miljøer. I september 2013 ble det som kjent tatt et bilde av Jensen og Cappelen på Ekeberg, der Jensen møtte i tjenestebil. Gjermund ble kort tid etter innkalt til møte med kriminelle bekjente, hvor han måtte svare for kontakten med Jensen. I avhør forklarte Gjermund at han fortalte de andre at Jensen var hjelperen hans, ikke omvendt. Det vil nok være nærliggende å svare det. Spesielt hvis vi tar med at Gjermund i følge mediene også har tipset politiet om fem dødsfall som ikke ble etterforsket som drap, men som likevel kanskje er det. Politiet etterforsker sakene  i skrivende stund. Jeg har hørt om "Judasdosen" før, og det er det nærliggende å tro at også Gjermund har. Legg til at Cappelen i 2014 ba Benedict De Vibe benekte for TV2 at Cappelen overhodet hadde vært informant, så er det mulig å skjønne hvor langt Cappelen ville gå for å unngå akkurat dét stempelet. Den som soner som tyster, må lære seg å sove lett.

Jeg skjønner at det må ha sett hinsides vanskelig ut for Gjermund Cappelen. Samtidig er det nesten umulig å se bort fra at disse momentene sammenlagt gir sterkere motiv for løgn enn noe annet jeg kan tenke meg.

Men, timing er som kjent alt, og på dette tidspunktet finner noen i AB ut at det kanskje er mulig å drepe to fugler med en som er stein.

Psykisk medvirkning.

I prosedyren presiserte aktoratet at anklagene mot Eirik Jensen også gjelder psykisk medvirkning, altså hva han har latt Cappelen tro. Da er det på sin plass å se på hva andre aktører har latt ham tro. For hva betyr det egentlig når en narkobaron får høre at selveste Riksadvokaten personlig "er villig til å strekke seg langt når det kommer til straffereduksjon"? At han "vil gjøre alt han kan for å imøtekomme Cappelens ønske, men ikke kan bruke ordet amnesti offentlig?" Mye mulig er jeg en idiot, men hadde det vært meg, ville jeg trodd det dreide seg om omtrent de 50 prosentene det er mulig å ettergi - altså en total på mindre enn 10 år.

I den siste Ila-samtalen faller følgende ord fra Gjermund; "Ja, men amnesti kan ikke gis, og minstestraffen for det jeg sitter på nå er tre år." Svaret han får er "Det finnes mange tekniske finesser man kan gjøre dette på. Det viktigste er at De Vibe vil ivareta dine interesser." Den håpefulle idioten i meg ville igjen antatt at det kunne lønne seg å spille ball. All slags ball. For den som da var sterk i troen, høres det jo ikke engang usannsynlig at tre var mulig å få.

Det hele topper seg tragikomisk med at en av politimennene fra AB sier at Gjermund ikke må stille krav til etterforskeren fra spesialenheten, fordi vedkommende ikke kjenner til at Riksadvokaten har gått med på strafferabatt. Det kan det virke som statsadvokat Alfheim ikke var kjent med heller. 

Deal.

Vi vet hva det ble til. Gjermund fikk ikke det han var forespeilet for egen del, men kona hans er ute, og sønnen soner med lenke. Viktigst av alt er nok at noen av de riktige folka kanskje har kjøpt historien hans - slik at han slipper å stadig se seg over skulderen der han skal sone. Alt i alt - det fantes kun tap i å tie, og sannsynlig gevinst i å fortelle. Og jammen ville de to mystiske menn ha den samme historien Gjermund før hadde brukt for å berge skinnet. Hell i uhell. 


 

 

Om netto, brutto og forbruksvaner.

6,9 millioner kroner. Det er beløpet spesialenheten mener Eirik Jensen har mottatt fra sin krimkamerat Gjermund Cappelen. Betaling for å ha hjulpet med innføring av 13,9 tonn hasj. Selv mener Gjermund det er snakk om betydelig mer, omtrent det dobbelte - både i kvantum og kroner. Spesialenheten har som kjent valgt å tiltale Jensen for diverse kriminelle handlinger fra 2004, men mener Jensen har hjulpet til siden 1993. De mener gjennom rimelig grundige økonomianalyser å kunne påvise at Eirik Jensen har brukt 1,6 millioner mer enn han har hatt tilgang på de siste ti åra før han ble arrestert i 2014, penger han altså skal ha fått av Cappelen. I avhør har også Cappelen anslått at det totale beløpet over 20 år har vært 15-20 millioner. 

Vi får først holde oss til tallene spesialenheten presenterer;  13,9 tonn. 500 pr. kilo. 6.9 millioner. Fra 2004 til 2013. 

Det er vanskelig for en legmann å ha oversikt over de nøyaktige kvanta fra år til år, så vi får nøye oss med et gjennomsnitt. 6,9 millioner over ti år gir et snitt på 690.000 pr år. Skattefri, disponible penger. På toppen av lønn. Det er mulig å se for seg en nettolønn for Eirik Jensen på 4-500.000, avhengig av skattenivå. Vi snakker altså om mer enn en dobling av disponible midler. Høres plausibelt ut - noen vil si det er grunn nok til å la seg korrumpere. Men ingen ser det på ham. Ingen merker høyt forbruk. Ingen. Jensen handler fortsatt bildeler fra skrotede biler på bil1din, går fortsatt i crocs, samme jakka - og kalles fortsatt finn.no. 

I dag inntok forsvarernes revisor vitneboksen, og det gikk etter manges mening bare sånn tålig bra. Lite underbygde fakta, informasjon framkommet i samtale med Eirik Jensen, ingen kvitteringer eller bilag. Revisoren flyttet størstedelen av forbruket over på Jensens daværende samboer, noe som slo mange som vel lettvint. Men hvorfor det? Aktoratet har i sine kalkyler lagt til grunn at Jensen i perioden disponerte omtrent 18 millioner, og at samboeren hans disponerte ca 17. I regnskapet som da omfatter 35 millioner, har spesialenheten ment å finne overforbruk på 1,6 millioner, altså på rundt 4,5% av samlet beløp - deretter har aktoratet plassert alt overforbruk på Jensen. Hvorfor er det mindre lettvint enn det forsvaret gjorde i dag? Er det sannsynlig eller logisk at et overforbruk i det SE mener er felles økonomi kun skal ligge på den ene parten? Eller ble det sånn fordi man så gjerne vil?

Så er det feilmarginene. De er viktige, uansett hvor man plasserer overforbruket. Revisor tok i dag med noen høyst vesentlige punkter; penger fra mor, erstatningspenger - og beholdningen ved starten av regnestykket. Den som er interessert, finner mer enn nok av det i media. Det som etter mitt syn manglet, var forbruksvaner.

Altså; for at det skal være mulig å kalkulere hvor mye for mye noen har brukt eller ikke brukt, må det ligge til grunn en oversikt over hvor mye penger som er disponible etter at levekostnader er betalt. Hvor mye Jensen hadde igjen av hver lønn er utregnet på bakgrunn av Forbruksforkningsinstituttets referansebudsjett eller tilsvarende fra SSB - uansett er det en oversikt over forventet forbruk for en gjennomsnittsperson hvor blant annet alder og bosted er faktorer. Følgende analyse har en svakhet, den er ikke indeksregulert tilbake til 2004, men poenget burde komme klart fram.

Jeg vet ikke om Eirik Jensen røyker. Jeg tipper det. Om han gjør, og vi tenker oss at han har vært nærværende nok til å handle sigaretter i Sverige (hvor han ofte var), ville han med vanlig forbruk over ti år spart 120.000 kr. Bilhold har forventet kostnad i referansebudsjettet på 2440kr. Drift og vedlikehold. Jeg har hørt sagt om Jensen at han var så nøktern at han kunne ligget på utsiden av Svendsen eksos og sveiset eksos. Bare på denne posten ville han med eget arbeid og brukte deler spart rundt 150.000 på ti år. Så var det klær. Jensen virker ikke veldig opptatt av klær. Jeg er villig til å vedde på at Jensen ikke brukte de omtrent 100.000 budsjettet sier han burde brukt på ti år. Hvis vi gjetter litt; Jensen hadde etter all sannsynlighet kjøregodtgjørelse og fri telefon. Han hadde jobbdatamaskin og muligens kantine. Det går an å forestille seg at han brukte mindre på det enn de 440.000 budsjettet oppgir over ti år.Som et tillegg har vi i retten flere ganger fått høre at Jensen har nytt godt av tjenester fra venner og kjente, og at han også har gjort andre tjenester. At han hele veien har kjøpt og solgt brukt. Så hva har han egentlig hatt disponibelt? Aner ikke. Og det gjør ikke spesialenheten heller. 

Godnatt.

 

 

 

Ingen Egg Benedict uten å knuse egg.

I retten var vi i går vitne til en underlig hendelse; en det er vanskelig å si noe om relevansen av, men som like fullt sier noe. Jeg vet ikke hva.

I sine uformelle samtaler med de to fra Asker og Bærum fortalte Gjermund at Benedict De Vibe ikke kjente til at han var informant. Han gikk så langt som til å, i påhør av de to etterforskerne, begynne planleggingen av hvordan han skulle kunne gjennomføre avhør med Spesialenheten uten å avsløre for Benedict hva han hadde gjort. Han framstår endog som engstelig for at Benedict skal få vite det (referater dag 14). I avhørene med spesialenheten holdt han på forklaringen sin. I sin frie forklaring holdt han på forklaringen sin. I går holdt han på forklaringen sin. Det må være trygt å si at det ikke finnes noe punkt i forklaringen sin han har holdt på hardere enn det. Benedict visste ikke. Hadde aldri visst. Frem til Øyvind Olsen vitnet i går.

Olsen forklarte seg detaljert om hvordan det var han som vervet Gjermund som informant, og om omstendighetene rundt avtaleinngåelsen; Gjermund, som i tre år har holdt på at Benedict var uvitende, ville ikke inngå avtalen uten ham til stede. Benedict kom, i følge vitneforklaringen, ned på stasjonen og bifalt idéen, før han dro. Han ønsket ikke å være til stede når avtalen ble gjort. På dette punktet i Olsens forklaring, brøt Gjermund inn og forklarte igjen at Benedict ikke visste. Som respons vartet Olsen opp med en detaljert beskrivelse av hvordan det hele hadde foregått, og der endte det hele. Ingen svar fra Gjermund, og ingen fra Benedict. Kanskje følte de begge at de ville ha kastet bort rettens tid om de begynte å kjekle, og ingen ønsker vel å kaste bort rettens tid? (Ja, jeg antyder her at denne saken kaster bort rettens tid.)

Benedict har i løpet av saken brukt media mer enn én gang til å tilbakevise påstander fra Eirik Jensen og hans side. Etter rettsdagen i går benektet han igjen at han hadde vært delaktig eller vitende om Gjermunds tystervirksomhet. Tidligere har han tilbakevist at han, som Eirik Jensen hevder, har røyka hasj sammen med klienten sin. Det er mulig jeg forstår lite,men det kan se ut som Gjermund er like opptatt av å holde Benedict ute av bildet, som å holde Eirik inne i det. Jeg fatter ikke hvorfor. 

Nei, jeg antyder ikke at De Vibe er part, delaktig eller noe annet. Det må presiseres. Her ligger ingen injurier. Jeg tror det ikke selv. Det handler fortsatt om Gjermund. For i denne saken, som egentlig alt i alt er en konkurranse i troverdighet, er det ikke påfallende at Gjermund tilsynelatende lyver så hardt om en uvesentlig detalj? Eller kanskje lyver Olsen? Jensen? Alle tres motiver for løgn om akkurat dette er uansett like vanskelige å forstå.

Benedict har vært styremedlem i en av Gjermunds selskaper. Han har også vært advokaten hans siden tidenes morgen. Om han har visst eller ikke visst om narkovirksomheten er i grunn uvesentlig, han har en jobb og en stilling som dikterer at han har lov til å vite forskjellig uten å gripe inn.

Så blir spørsmålet; har ikke det samme vært tilfelle for spaneren Eirik Jensen? 

Politiledere og hattemakere.

Husker du Ingrid Wirum? Ingrid var politimester i Asker og Bærum politidistrikt da saken mot Cappelen og Jensen eksploderte. Hun er også en av få polititopper som ikke er bedt om å vitne for aktoratet. Mulig kommer det av at Ingrid ikke visste stort. Hun visste for eksempel ikke, da hun lot seg intervjue av TV2 18. mars i 2014, at nesten alle i Asker og Bærum hadde mistenkt Eirik Jensen omtrent så lenge de hadde kjent til ham.

Ingrid forteller at politidistriktet hennes fattet mistanke til Jensen i desember 2013. Riktignok tidlig i desember, men ikke så tidlig i desember at vi kommer helt tilbake til 2003 - tidspunktet for når Einar Aas sier han varslet oppover første gang. 

Ingrid var riktignok ikke på det tidspunktet politimester i Asker og Bærum. Hun var ikke engang spesielt kjent, det ble hun for alvor i 2010 med Maria Amelie-saken. I 2012 kapret hun igjen rampelyset nokså ufrivillig, da hun som politimester i utlendingsenheten stoppet en vedtatt utsendelse av en aserbadsjaner - som tileldigvis leide bolig av en bekjent av henne. Sånt blir det leven av. Men hva har det med Jensen-saken å gjøre? I seg selv; ingenting. Dengang ble Ingrid anmeldt for grov uforstand i tjenesten. De etterforskende i saken innstilte til tiltale for forholdet, og rettet skarp kritikk mot Ingrid på flere områder.

Men; Det ligger noe makt hos sjefen for spesialenheten. Jan Egil Presthus har bekledd stillingen siden SE ble opprettet i 2005. Jan Egil syntes ikke Ingrid burde ha straff, og henla. En ren henleggelse, "intet straffbart forhold", og ikke en "bevisets stilling" - som er den typen som blir hengende ved. Det passer seg visst ikke med en politimester med flekker på rullebladet. Da henleggelsen ble anket til ripsadvokaten, ble den henlagt der også. Intet straffbart forhold. Holde det rent og pent. 

Ingrid ble forresten, etter å ha brukt rekordraske ni måneder på å gjøre seg til uvenns med alle de feile folka i Asker og Bærum, ansatt ved riksadvokatens kontor som konstituert statsadvokat. Det går an å tenke seg at hun ikke får lov å vitne; noen er kanskje lei av å rake kastanjene hennes ut av ilden. 

Det går også an å tenke seg at politinorge ikke er spesielt stort. At det spiller en rolle hvem som kjenner hvem. At politiet er lagdelt. At noen er lettere å ta enn andre. 

Politiets utlendingsenhet hadde i fjor enda en sak gående hos SE. Mellomledere i enheten hadde, i følge anmeldelsen, brukt politiets penger til å handle inn dyrt verktøy som om de skulle ha drevet vaktmesterfirma, for deretter å bruke det privat. Anmeldelsen gjaldt også juks med overtid. I avhør bedyret politimester Kristin Kvigne at ingen uregelmessigheter hadde forekommet under hennes ledelse, og spesialenheten fant dermed at det ikke forelå grunn til videre etterforskning. Spesialenhetens fremgangsmåte i saken ble sterkt kritisert, uten at det avstedkom videre etterforskning, og saken ble borte. Kristin landet senere på året stillingen som sjef for politifagavdelingen i Politidirektoratet. Man skulle forresten tro at alle stillinger i politidirektoratet var politifaglige, men det er en annen sak.

Vedkommende som anmeldte har fått varslerstatus, og vil aldri igjen tas inn i den innerste sirkel. Av andre fra PU har jeg fått fortalt at innholdet i anmeldelsen var reelt. Det kan virke som ikke alt er som det skal være. 

Sjefer er, som oss andre, ofte ganske enkle. En del av dem liker ikke å innrømme at de ikke har kontroll, og lyver for å skjule det. En del liker ikke at andre smusser dem til, setter dem i forlegenhet eller utfordrer dem. Noen av dem tar sjansen på å stole på dem de har under seg, andre gjør det ikke, og overfører vekk dem de regner som ukontrollerbare. Det kan virke som om forskjellen er at brysomme politifolk langt nede på stigen forflyttes ut i mørket ved baktrappa, mens de lenger oppe ender på lyse, romslige kontorer med forværelse og balkong. Likhet for loven.

Hestehandler gjøres, åpenbart på alle nivåer. Av det verste som har kommet meg for øre i denne prosessen, er at representanter for spesialenheten har sagt seg villig til å jobbe ekstra hardt med å få dømt enkelte polititjenestemenn i signalsaker, om enheten denne tilhører i retur tar inn etterforskere fra SE som kan sette dem i dårlig lys - for å si det pent. Det høres ut som noe fra en dårlig tysk komedie. Om det ikke skulle stemme, forteller det likevel to ting som burde skremme de fleste av oss; Det ene er at vanlige politifolk ikke stoler på spesialenheten, det andre er at rykter forplanter seg minst like fort i politiet som andre steder.

Der Eirik Jensen satt i avhør, omgitt av fiendtlig innstilte etterforskere fulle av skadefryd og forakt, mistrodd på hvert eneste ytret ord, isolert og uten innsikt i grunnlaget for arrestasjonen; er det rart at han slet med å holde det sammen, med å forklare seg godt, med å holde tråden? Kan det holdes mot ham at han ikke forklarte seg like utvunget som Gjermund Cappelen, som satt og lo sammen med sine avhørere? Som diskuterte soningsforhold, wienerbrød og klær, og som fikk lagt i hendene alt det var interessant at han forklarte seg om? Hvor hver bit av positivt mottatt informasjon førte til ekstatisk logring hos politifolk som ikke et øyeblikk hadde som tanke for å få sin kollega frikjent? 

Politifolk stoler ikke på spesialenheten. Mange nekter å la seg avhøre av dem, og velger heller å forklare seg i åpen rett. Fordi de føler det først er i retten de finner mennesker som ikke allerede har avgjort skyldspørsmålet. Det er skremmende. 

Ingrid Wirum ga seg politimester i Asker og Bærum etter ni måneder. Hun etterlot et politidistrikt som omtales som delt. Blant det hun ble kritisert for var hvordan hun hadde behandlet lederene sine og hvordan hun hadde unnlatt å involvere dem i de endringene og omstillingene hun ønsket for distriktet. Hun ble beskyldt for å latterliggjøre, mobbe og trakassere politilederne sine. Eller, med andre ord; mye godt det samme som er tilfelle for hvordan Einar Aas behandlet Eirik Jensen. Så kan man lure på hvorfor man fortsetter å sparke disse menneskene oppover. 

Ingrid Wirum ante som sagt ikke noe om de tidlige mistankene mot Eirik Jensen. Det kan forklares med at hun hadde vært der i kort tid. Det kan også forklares med at det finnes sjefer man helst unngår. Der ligger nok også grunnen til at Einar Aas aldri egentlig visste hva Eirik Jensen drev med. For hva slags sjef var han?

Uformelle samtaler på Dønski-toppen.

Det er relativt gode sjanser for at jeg kommer til å gjenta meg selv i denne bloggposten, men så langt har ikke akkurat dét vært noe hinder for spesialenheten, så da bør det ikke være det for meg heller. Vi får se. 

For den som har lest noe her før, bør det være klart at jeg støtter Eirik Jensen. Jeg tror ikke han er skyldig i det han står tiltalt for, kanskje med unntak av våpenparagrafene - hvis det viser seg at norsk lov gjelder i Sverige. Jeg tror Eirik var mer enn middels opptatt av våpen. Det må i det hele tatt gå an å si at han er og var mer enn middels. Men til saken; Jeg synes helt egentlig ikke det er nok å tro at Jensen er uskyldig. Det bør henge på mer enn magefølelsen. Det må finnes sannsynlighet. Det må kunne spores en logikk i det man støtter seg til. Så også for spesialenheten i deres antagelser om Cappelens troverdighet.

Vi kan bevege oss tilbake til januar 2014. Gjermund Cappelen får besøk i fengsel av to herremenn som har et ganske annet ærend enn å røske opp i hasjvirksomheten han sitter inne for. Fengselshverdagen har fått virke på ham et par ukers tid. Så langt har han ikke nevnt noe om at Eirik Jensen er hans håndgagne mann. Han spør etter kildefører, forteller at han er informant, forsøker å klemme seg ut gjennom de smutthull han enn kan finne. En herdet kriminell, men ikke mer herdet enn at han uroer seg for sin familie. Gjermund foretrekker livet på utsiden fremfor bak murene. Gjermund vil ut. Etterhvert skjønner han at det denne gangen ikke holder å innrømme befatning med et minimum. Løkken strammes til. 

De to ensomme ryttere kommer fra Asker og Bærum politikammer, uten at de har en rolle i selve narkotikaetterforskningen. De foretar ikke avhør, men har det de selv kaller "uformelle samtaler". Lenge har de ant at noe ikke er som det burde være, at Cappelen har fått hjelp fra steder han ikke burde ha fått hjelp. I særdeleshet har én av dem et brennende ønske om å se sin årelange mistanke bekreftet, og han får uttelling. Cappelen forteller villig vekk - nærmeste ubedt - åpenbart lettet over å kunne lette fra sine skuldre alt galt han har gjort. Gjermund er den som kom med navnet. Gjermund er den som forteller historien. Ergo tilhører sannheten ham. Eller gjør den?

Vi trenger å gå et lite skritt tilbake.

Tre momenter nevnes ofte av Jensen-skeptikere. Gjermund Cappelen nevnte ikke Jensen selv om han satt i varetekt i mer enn to uker. Han nevnte navnet på Jensen selv. Historien hans understøttes av senere framlagte beviser. Vi får se.

De to mystiske menn fra AB har instruks om å ikke legge ord i munnen på Gjermund. Om de gjør, vil det kunne svekke eller ødelegge saken de håper å bygge. Så den ene har funnet en solid løsning, og presenterer seg "Vi har møttes tidligere, på Dønski-toppen." Ingen reaksjon. Ingen gjenkjennelse. Gjermund vil gjerne snakke, men vet enda ikke helt hva det er han vil snakke om. Fortrinnsvis noe som får ham ut, må kunne antas. Man skulle tro at det holdt å presentere seg én gang, men i AB foretrekker man åpenbart å være ettertrykkelige; "Jeg møtte som sagt deg på Dønski-toppen, og har visst om deg siden da. Du har aldri blitt tatt før nå, vi lurer på hvorfor ikke." Den andre presentasjonen gjør underverker, selv om det tar "et titalls sekunder" før Gjermund har regnet ferdig. Så er vi i gang. 

Eirik Jensen var på Dønski-toppen sammen med Gjermund Cappelen den gangen. Eirik Jensen er upopulær blant kolleger. Eirik  Eirik Jensen har flere ganger blitt mistenkt for urent trav i jobben. Gjermund vet ting om Eirik Jensen. Eirik Jensen er billetten ut. Så mangler bare historien. Den som ikke kom før denne dagen fordi det ikke var noe å komme med. Fordi den ikke fantes før i dag.

Og den stemmer så til de grader, umulig å plukke fra hverandre. Hvis man ser bort fra at Jensen aldri henta stoff til Cappelen fra politibeslag, stemmer den. Og hvis man ser vekk fra at alle de titalls troverdige vitnene som kjente til Eirik ved navn og funksjon ikke fantes. Hvis man ser vekk fra at Gjermund har lånt sin hjelp som informant i 50 saker. I det hele tatt - hvis man ser bort fra. 

Jeg har satt opp en blink i et skogholt her borte. På dårlige dager foretrekker jeg å skyte på den med hagle. Skal godt gjøres å bomme helt da.

Gjermund er, i følge sin eldste av vitnende venner, en mann som har ordet i sin makt. Mens velvillige etterforskere i uformelt ærend deler latter med ham, maler Gjermund et bilde av kollegaen deres - i svart. En gjerrigknark som ikke går i skikkelige klær, et dyr, en som driver inn penger med torpedohjelp. En som har stjålet hundretusener under ransakelser. En som tok ham inn og hjalp ham med avrusing fordi han var en kynisk dritt som øynet profitt. En han allerede fra dag én har sett på som en drittsekk. Han får som han fortjener nå. Ikke sant, Gjermund? For det er jo som du sier, en avveining:"Meg så lenge som mulig eller begge."

På et eller annet tidspunkt forteller Gjermund om badet, og at han har betalt hele greia. Omsider øyner våre ivrige etterforskere konkréte, etterprøvbare opplysninger. Tipper de fleste har stusset på det der med badet. Cappelen betalte alt, sa han. Bortsett fra polakkene, elektrikeren og noe annet. Han betalte ihvertfall den avdøde dansken som skulle ha 120.000. En glup fyr gjorde meg oppmerksom på hvordan Cappelen punkterte sin egen løgn for åpen rett, for;

Da Eirik Jensen for en tid siden ble spurt om hvorfor han ikke hadde betalt den første danske håndverkeren de 120.000 han skulle ha, svarte Eirik Jensen at han ikke fikk tak i ham. Gjermund Cappelen, som åpenbart har blitt husvarm nok til å se på seg som en del av aktoratet, kommenterte nærmest hånlig at det bare var tull; "Han kunne jo bare spurt meg." Om å få tak i dansken, altså. Men hvorfor det, Gjermund, hvis avtalen var at du skulle betale?

Sno deg ut av den.

Meldinger og mistanker.

I dag var vi ferdige med dag 58 av rettssaken mot Jensen, og jeg har tatt meg selv i å være lei. Så slår det meg at det har gått 1158 dager siden Eirik Jensen ble påsatt håndjern og satt i isolat uten å bli gjort kjent med hva han var mistenkt for, og har plutselig lite å være lei for. Vi nærmer oss slutten av aktoratets del, og det går an å ane et pusterom rundt hjørnet. Spesialenheten har brukt de siste dagene til å gjennomgå tidslinjene de mener knytter Jensen til grov kriminalitet De har sirlig tatt med alt av vesentlige meldinger og tidspunktene for dem. Hvis jeg ikke husker helt feil, har de delt meldingene i følgende kategorier;

1) "Meldinger vi i hovedsak forstår innholdet i, og som vi derfor ikke kan tolke som mistenkelige."

2) "Meldinger vi ikke forstår hele innholdet i, men som kan presenteres som mistenkelige om vi unnlater å gi mer informasjon."

3) "Meldinger vi ikke forstår noe som helst av innholdet i, og derfor umiddelbart er mistenkelige."

Greit, det var kanskje ikke akkurat det de selv kalte dem, men hør nå; I førstnevnte kategori kommer meldinger som har omhandlet helt reelle, kontrollerbare hendelser for begge involverte, som barnevernssak og trusler mot Cappelen, altså meldinger det er helt umulig å feste noe suspekt til - men som i bunn og grunn bare underbygger oppfatningen av at det på tidspunktet hersket stor tillit mellom de to. I tillegg kommer snakk om oppussing hvor tidspunktene sammenfaller med at faktisk oppussing har funnet sted, samt noe informantrelatert. Lite aktor-mat, altså, men for den som ser etter det; en bekreftelse på at Jensen og Cappelen hadde et forhold som ikke er typisk for informant/informantbehandler, men som minner mer om - ja, et vennskap. Kanskje et ensidig et, i og med at Cappelen allerede i uformelle samtaler med AB uttalte at han syntes Jensen var en drittsekk og et dyr, og som senere framholdt at Jensen på slutten var den aktive pådriver for hasjimporten, men likevel. Dysfunksjonelle vennskap har vel de fleste av oss. 

I kategori to kommer blant annet sol og kommune (ja, jeg vet - en sjelden kombinasjon). Jensen har vært dum nok til å skrive om sol når det ikke har vært sol, og om solfaktor etter at sola hadde gått ned. Om alt dette hadde foregått i Bergen, hadde de fleste av oss skjønt at sol ikke faktisk betyr sol, men så enkelt er det ikke. På spørsmål fra forsvaret medgir aktoratet at jo, det har jo saktens vært både sol og ferier oppi det hele - men hvem snakker egentlig om sol når den ikke er framme, liksom? Sannelig om jeg vet. Folk? For den med fancy funksjoner på mobilene sine, kan man søke opp alle meldinger som inneholder "sol" og "vær" og deretter sjekke tidspunkt. Selv ble jeg nokså mistenksom til meg selv da jeg så egne søkeresultater.

Hva så med "kommunen", Cappelens og nettverkets kodeord for leverandør? Hvorfor fremkommer det både i meldinger mellom de dømte og tilstående smuglere, men også mellom Cappelen og Jensen? Og på spørsmål fra forsvaret (igjen) ganske spesifikt i 2011, når Cappelen skulle skille ut tomt? Vet ikke hvorfor SE på det punktet minnet meg om NASA i 1999, da de krasjet en Mars Orbiter fordi de hadde brukt både tommer og centimeter i regnestykkene sine uten å tenke over det, men ingen av delene slo meg som helt gjennomtenkt. 

Hva med regelmessigheten i kommunikasjonen? Vet vi at Jensen og Cappelen hadde kontakt rundt den tid det kom innførsler? Ja, ved noen innførsler hadde de det. Vet vi at de hadde kontakt rundt tider uten innførsler? Ja, det hadde de visst. Og vet vi at det kom innførsler i perioder hvor det ikke finnes kontakt? At det har kommet stoff over grensa på tidspunkter Jensen ikke har hatt kontroll? Ja, det har faktisk aktoratet etterhvert medgitt.(Også det på spørsmål fra forsvaret). Så da vet vi ihvertfall at de har hatt kontakt. Aus der Reihe Derrick, anyone? Man trenger knappest å være Harry Klein for å se et mønster med mistenkeliggjøring på bakgrunn av bruddstykker av informasjon, og en tilhørende allergi mot å presentere hele bildet.

Kategori tre inneholder meldinger som ingen (rett skal være rett) egentlig forstår meningen med - men som uten unntak av SE tas til inntekt for kriminell virksomhet. "50 til 200 for det gamle, 100 for det nye". Kan umulig handle om noe annet enn penger, sies det. Hvis man ser bort fra at det omtrent ikke er mulig å gi en logisk forklaring på hvordan Jensen skal kunne si noe meningsfullt om penger på den måten. For hva kan det bety? "Du skylder meg 50 til 200 for det gamle og 100 for det nye"? "Jeg har fått 50 til 200, og du skylder 100"? Snakker vi i så fall om kroner? Tenker SE seg at Jensen maser på 200 kroner? Om vi øker litt? 50.000 til 200.000? I hvilken sammenheng er det mulig å snakke om summer på den måten hvis man ser for seg et kompaniskap der Jensen maser etter penger? Har han krav på 50, men håper på 200? Eller har han krav på 200, men nøyer seg med 50? Raus fyr. Spesielt når vi samtidig får høre at Jensen har mast om penger da kun 90 møtte av 100 påmeldte. 

Vi fikk en underlig, men viktig, påminnelse om strategien til aktoratet i forrige uke. Dommer Kim Heger så seg nødt til å spørre spesialenheten om det finnes andre uthentede meldinger som kan belyse hvordan Jensens kommunikasjon med informanter skrives - slik at det kan være et sammenligningsgrunnlag. En ikke helt uvesentlig vinkling, og gjerne en som burde vært del av den opprinnelige etterforskningen. Og svaret? Det ønsket aktor tid til å tenke på. Norge er en rettsstat. Hva betyr det egentlig når en aktor etter tre års etterforskning ber en dommer om tid til å tenke over hvorvidt de sitter på beviser som kan belyse saken bedre? 

Blant det mest mistenkelige er meldingene fra Cappelens Mr.Good. Der legges det åpenbart til rette for noe som ikke tåler dagslys. Jensen nekter for å være Mr.Good. Cappelens telefon inneholder etter sigende tre oppføringer - Jensen,(Braathen), Mr.Good og en tredje person. Spesialenheten har påpekt at det er store likheter i kommunikasjonen de finner fra Mr.Good og fra Jensen, og mener derfor Jensen er begge. Mr.Good skriver, på datoen for en hasjinnføring; "kontroll her". Til tross for at retten har fått forklart at Jensen aldri har hatt kontroll i forkant av innføringene. Tegnsettingen er også et sentralt bevis, begge steder finnes visstnok en spesiell måte å sette punktum på. Vel, hater å fortelle deg det, spesialenheten, men som lærer må jeg bare beklage; det finnes overhodet ikke mangel på mennesker som sliter med å sette punktum - som dere kanskje burde gjort for en stund siden.

Alle ser vi det vi ser etter, og så langt har vi møtt for få som ikke har ønsket Eirik som skyldig. Kanskje neste uke. 

God natt.

 

 

 

 

 

 

 

Løgn, hukommelse og folk som ikke liker deg.

Som den som følger med har fått med seg, har denne saken blitt massiv med tanke på bevisførselen og detaljrikdommen i den. Selv har jeg, tross stor interesse, foreløpig gitt opp å starte på begynnelsen for å nøste i de tråder som kan nøstes. Det skyldes vel helt ærlig mest at stadig flere vitner ser ut til å bidra med stadig mindre relevant. I dag fikk vi for eksempel blant annet vite at Cappelens eks hadde hørt Gjermund og Eirik prate blomsterspråk. Eksen er helt sikker på det, eller mindre sikker - vanskelig å si. Uansett var hun helt sikker på hva det var de snakket om, eller så husket hun helt klart at hun ihvertfall hadde vært sikker dengang. Om svaret er ærlig eller om det er konstruert - av behov eller spott; det er i grunn det denne saken handler om.

Hvem som lyver best, hvem som husker mest, og til sist; hvem som ikke liker hvem.

Vi har etterhvert skjønt at Eirik Jensen har vært en omdiskutert mann, og en kontroversiell tjenestemann. Han har brutt det som finnes av skrevne og uskrevne regler for håndtering av så og si alt. Narkotikaprøver og automatvåpen hadde han liggende utover i kontorlandskapet der hvor vi andre har potteplanter og stiftemaskin. Vi har hørt forklart at han behandlet informanter omtrent som egen eiendom, delte dem med kolleger etter eget forgodtbefinnende, at han var hemmelighetsfull, at han skydde møter, at han hadde uregistrerte og ikke-klarerte mobiltelefoner. Ikke deltok han noe særlig på møter, ikke førte han opplysninger inn på data, og han juksa sikkert med reiseregningene sine også. Skal vi tro populærpsykologien, har han en avvikende personlighet. Mange forhold og nesten like mange brudd. Dårlig grep på økonomi og underlig pengebehandling. Ute av stand til å opptre profesjonelt i forhold til kriminelle. Lite respekt for reglement og ledere. I løpet av de siste tre ukene er det omtrent bare én betegnelse som ikke har blitt ham til del gjennom aktoratets vitneføringer. Ingen har kalt ham løgnaktig. (Og i rettferdighetens navn har han vært effektiv.)

Som medtiltalt, men også som aktoratets hovedvitne, har vi Gjermund Thorud Cappelen. Vel, det er sent, og denne trenger ikke å utbroderes. Nå skal ikke jeg påstå at Cappelen ikke er i stand til å snakke sant, men herre min hatt som den mannen kan lyve. Hadde Pinocchio hatt Cappelens freidighet og forestillingsevne, kunne han levd av å selge kosteskaft. 

Hvem solgte du bil til sist?

Jeg bare spør. Hvem solgte du bil til sist? Når var du sist hos tannlegen? Hvor kjøpte du buksa du har på, og hva gjorde du mer den dagen? Selv er jeg sjanseløs, og jeg solgte bil senest i februar. Eller var det i januar? Finn fram en gammel telefon, la noen lese opp en melding du har skrevet eller fått fra den. Hva handlet den om? Hvem var den til eller fra? Hva skjedde den dagen du sendte den? Henger du fortsatt med? La noen nevne for deg en dag dere var sammen, og fortell så hva som skjedde den dagen. Sørg for at dagen ligger minst fem år tilbake i tid. Du kan gjerne synes øvelsen er vanskelig, og endog meningsløs - men den øvelsen har Eirik Jensen blitt prøvet i en stund nå. Og hver gang han feiler i å huske, er han et skritt nærmere en dom.

Hva er det vi vet om hukommelse? Er det ikke for de fleste slik at man husker bedre det som er interessant eller ekstraordinært, og lar det andre gå i glemmeboka? Jo, en innrømmelse her vil bety at de fleste menn som glemmer bursdagen til kona ikke egentlig ser den som så viktig - men er det ikke tilfelle? Hvorfor husker noen av oss skøytetider eller latinnavn på eksotiske dyrearter mens vi sliter med å erindre gårsdagens middag?

Hva kan vi si om hukommelse, vi som har vært i truende, spennende, farlige situasjoner? Jo; adrenalin fester minner. Når Jensen ikke husker, er det muligens fordi det ikke var noe spennende i kommunikasjonen? Fordi det var hverdagslig? Fordi det ikke var noe som innebar risiko for ham? Noe annet enn aktivitet som ville rasere livet hans om han ble oppdaget? 

Hvem husker best? Jo, det er den som blir forelagt holdepunkter for hva som bør huskes.

Tenk på han du virkelig ikke liker.

Det er en bra sjanse for at det er sjefen din, ingenting å skamme seg for. Tenk deg deretter at du får høre at han har slått kona si. Ni av ti av oss vil tenke; "jeg visste det, den jævelen!" For ligger det ikke i de fleste av oss å tro ille om mennesker vi ikke liker? Er det ikke lettere å akseptere at de har gjort noe galt? Er det ikke derfor mange har begynt å tenke om Einar Aas at han har drevet med noe skjult grums? Fordi vi ikke liker ham? For det finnes ikke et eneste objektivt holdepunkt for at Einar Aas har gjort noe annet enn det han oppfatter som jobben sin. Men likevel.. 

Var det ikke derfor Holand var så skeptisk til Jensen da han vitnet? Thue, Aas, Meyer, Farstad - med sine nokså ekstreme utbrudd? Hvorfor tolker de alle indisier dithen at Jensen er korrupt? Eller, på en annen måte; misliker de Eirik fordi de tror han er skyldig? Eller er det enklere; tror de han er skyldig fordi de misliker ham? 

Det vi har sett i retten har vært trist, ikke bare fordi det har vært harde ord mot Eirik Jensen, men like mye fordi vi har sett hvor stygt det kan bli når selv de som skal være de mest profesjonelle av oss ikke evner å være profesjonelle, men gir etter for personlig motvilje. 

De beste blant oss klarer det, og dem bør vi lytte mer til. De andre? Vel.

Ha en fin kveld. 

 

 

Igjen et "hvorfor"?

I dag hører vi Teigen og Løkken fortelle om at Jensen kom inn hos PTO og fortalte at spaningen av to dansker som skulle møte Cappelen var avslørt. Jensen kom i følge Teigen inn med en liste over registreringsnumrene på bilene som var involvert i saken. Han fortalte så at de to uansett ikke ville vært interessante for Cappelen, fordi de drev med mindre mengder stoff enn det som var minimum for Cappelen i den tida han var virksom.  Informasjonen om at de hadde blitt avslørt overrasket de to, spanerne hadde ikke inntrykk av at de var blitt oppdaget. Jensen hadde gitt uttrykk for at han ikke mente de burde bruke tid på Cappelen. Det mener SE og aktoratet helt klart og uomtvistelig viser at Jensen forsøkte å beskytte Cappelens virksomhet. Nå har vi ham, lissom. Skikkelig. 

Men hva er det egentlig det sannsynliggjør? Hvorfor tusler Jensen inn med informasjonen? Er det for å få avblåst operasjonen, som aktoratet hevder? Eller er det fordi han vil informere om at spaningen er oppdaget og for å informere om at han faktisk mener det er bortkastet tid? Slik polititjenestemenn gjerne gjør, hvis det er den oppfatning de har?

For; la oss si at Jensen og Cappelen hadde et samarbeid gående. La oss si at deler av Jensens jobb var å varsle om spaning. Å lette arbeidsforholdene for Cappelen? Hvorfor varslet han da? Når han kjente til alle bilene involvert, og med det også ansikter og navn på de involverte i operasjonen? Hvorfor holdt han ikke informasjonen for seg selv? Hvorfor brukte han ikke den kunnskapen for å ha kontroll på hva slags tiltak som ble gjort mot Cappelen? Det ville vel vært uvurderlig om de kunne la toll tro de ikke var oppdaget, og planlegge handlingene sine ut fra det? 

Helt konkrét; i det øyeblikket Jensen fortalte Teigen at spanerne var oppdaget, ga han fra seg all kontroll han hadde over tiltakene som ble iverksatt mot Cappelen. Toll fikk vite at bilene deres var gjenkjent, og med det sannsynligvis fjesene - slik at de kunne bruke andre. Toll (og politi) fikk vite at Cappelen var en mer oppegående motstander enn først antatt - så de kunne planlegge fortsettelsen deretter. De fikk sannsynliggjort at Cappelen hadde kommunikasjon med Jensen - så de kunne holde Jensen spesifikt utenfor informasjonsflyten når de skulle ta nye skritt. Er dét oppførselen til en korrupt mann?

Jensen kastet det som for en kriminell politimann ville vært en svært god hånd. I stedet gjorde han det eneste en god politimann faktisk ville ha gjort, han fortalte det han visste. Eller, ihvertfall det han var overbevist om. Og dét mener aktoratet beviser hans skyld. Jeg er villig til å vedde hele lærerlønna mi på at det ikke er det minste uvanlig at en politimann tipser kolleger om det når han mener de er på vei opp feil tre.

Nå tar vi straks påske, for Eirik er prøvelsene over for en tid. Om ikke så altfor lenge er også aktoratet ferdige med det de har, og verden vil med ett bli litt lysere. Om jeg kunne si en eneste ting til deg, Eirik; etter alt du har måttet tåle fra små, små menn og kvinner; ingen bebreider deg om du forteller alt. Tenk på deg selv. Du trenger ikke beskytte noen. Ikke nå lenger. De har kjørt deg hardere enn folk flest ville ha overlevd. Jeg har aldri sett noen straffet hardere for lojalitet enn det du blir. Og du står der likevel. Dette vinner vi. 

God påske, alle. 

Hvorfor Eirik Jensen er uskyldig - del 2. Premisset.

Denne bloggen vil ikke nødvendigvis bringe mye nytt og spennende for dem som holder seg oppdatert gjennom støttegruppene til Jensen, men kan være et skritt på veien for dem som ønsker å sette seg litt mer inn i hva saken handler om. 

I del 1 så vi kjapt på fire av indisiene aktoratet bygger saken sin på. Siden da har vi fått mer bad, flere kvitteringer og en del uttalelser fra tjenestemenn i toll og politi. Når det gjelder badet, har det fortsatt ikke framkommet beviser for at Cappelen har betalt noe som helst, kun at han har hatt befatning med kvitteringene. Den mest sannsynlige forklaringen på det ligger ikke i aktoratets notater, men i mitt forrige blogginnlegg. Det gjøres et stort poeng av at Cappelen har visst hvor Jensens nøkkel har vært, og at han har vært i stand til å i grove trekk tegne Jensens hus på den omtalte gården. Det betyr sannsynligvis at Cappelen har vært der, men om man benytter sin utdelte fornuft, ville man regne det som bekymringsverdig først om Cappelen var innbruddstyv. Selv om han liker å innrømme ting, har så langt ikke dèt blitt hevdet. Politiet har i denne saken benyttet seg av det som finnes av digitale sporingssystemer, altså basestasjoninnslag, bompasseringer osv, men har ikke kunnet påvise at Cappelen har vært på gården samtidig som Jensen. Altså er det ikke fullt så betydningsfullt som aktoratet vil ha det til om GC har vært på gårdssightseeing sammen med sin venn Rørleggeren. Og det er her jeg synes vi skal ta en kikk på premisset aktoratet bygger saken sin på;

SE og aktoratet legger til grunn i bevisførselen sin at Jensen har vært fullt klar over Cappelens narkotikavirksomhet. Ikke bare var han klar over det, han medvirket og profitterte stort på det. Jensen benekter kjennskap til annet enn småting, og at Cappelen tidligere har drevet med narkotikaomsetning. Men hvilke av sakens fakta er det egentlig som peker mot at Jensen var vitende? 

Flere av vitnene fra politiet har uttalt at det de siste åra ikke har foreligget en eneste grunn til at Jensen skulle ha kontakt med Cappelen. Eller, en av dem la til et lite forbehold da han sa "i beste fall er det et privat anliggende" når han omtalte kontakten. Det ligger en inkriminering i uttalelsen, forbeholdet er ikke reelt, men en dulgt mistenkeliggjøring av det Jensen har bedrevet i retning Cappelen. Vedkommende mener ganske klart det er ren fantasi at Eirik Jensen og Gjermund Cappelen i hovedsak faktisk har hatt et vennskapelig forhold. Men er det det? 

Vi vet at Cappelen til å begynne med var informant for Jensen, og at det resulterte i (for politiet) gode resultater i den mye omtalte flydroppsaken. Cappelen spilte en aktiv rolle, og flere av dem som ble huket i saken har i ettertid hevdet seg ulovlig provosert av politiet. Kanskje er det tilfelle, kanskje ikke, men operasjonen var utvilsomt uansett en suksess sett med Jensens øyne. Cappelen hadde levert det han enn hadde lovet å levere. En ikke ubetydelig tillit må ha oppstått mellom de to i situasjonen.

Jensen og Cappelen var beviselig til gjensidig nytte for hverandre i fortsettelsen; Jensen hjalp for eksempel Cappelen med å få tilbake førerkortet, noe flere fra politiet har forklart er blant små tjenester man kan gjøre for sine informanter. Cappelen bidro med informasjon, dette helt fram til 2012, hvor han satt på politihuset og hans fortellinger ble en del av grunnlaget for "2022 - Fremtidens kriminalitetsutfordringer i Oslo". Her har Cappelen forklart at han ga falsk informasjon, men likevel - Jensen tok ham med dit. Inn i løvens hule.

Hvor god informasjonen hans var, eller i hvor stor grad Oslo-politiet nyttegjorde seg den, er det vanskelig å si noe om, men åpenbart var den god nok til at Jensen fikk klarsignal av sine ledere til å være med som ledsager når Cappelen skulle avruses i utlandet. To ganger. "Alle" i Oslo visste at Cappelen var Jensens informant, mens det er på det rene at ikke fullt så mange i AB gjorde. Til gjengjeld virker det som alle i AB visste at Cappelen var en hasjsmuglende luring, mens ikke fullt så mange i Oslo gjorde det. Det som nå engang virker helt sikkert, er at Jensen på et tidspunkt ble involvert med Cappelen på et mer personlig plan. Det understøttes av den registrerte kommunikasjonen mellom dem, hvor de to diskuterte blant annet en barnevernssak Cappelen hadde gående. Denne delen av kommunikasjonen er utelatt fra rettssaken, fordi den ikke har relevans. Skjønt, kanskje har den det? Kanskje sier den noe om det forholdet disse to mennene har hatt, og om hva de har vært for hverandre?

I 1997 bodde Cappelen en tid hjemme hos Jensen i et forsøk på å bli fri fra heroin. I 1999 brakte Jensen Cappelen nok en gang inn i arbeidsmiljøet sitt, denne gangen som markør i en øvelse for spanere. I 2010 forsøkte Jensen å hjelpe en narkotatt Cappelen hjem fra Maldivene, denne gangen uten godkjenning fra sine ledere. Onde, eller bare helt vanlige tunger, vil kunne hevde at det ikke akkurat lå i kortene å spørre den nye sjefen fra AB om tillatelse.

Eirik Jensens kollega, Morten Glavin, som var av dem som jobbet aller tettest med Eirik Jensen, er den som har beskrevet Eirik Jensen i mest rosende ordelag. Det er ord det er vanskelig å avfeie. Glavin beskriver Eirik Jensen som en mann med uvanlig mye omsorg for de menneskene han møtte på skyggesiden. Som en mann med hjerte for, og tid til dem som levde i sitt samfunn på siden av det vi andre kjenner. Som en som ikke tenkte på en kriminell som bare en kriminell, men også som et menneske. Kanskje fordi det gagnet ham i arbeidet, men også fordi han var skikkelig. Hel ved. Cappelen på sin side beskriver seg selv som en mann med få venner. Ingen, kan det virke som, hvis vi tar utgangspunkt i de vitneforklaringer hans medskyldige har gitt i retten. Ingen av dem gir ihvertfall uttrykk for å ha hatt noen nær relasjon til ham. Faktisk kan det se ut som Eirik Jensen var det nærmeste han hadde. 

Jensen forklarer at en sak Cappelen var involvert i som informant, sannsynligvis var det som drev ham over kanten og inn i fornyet misbruk av tyngre stoffer. Dét, samt belastningen med å være informant. passe hvert ord, og å se seg over skulderen hver dag. Misbruket finnes det ingen tvil om: Ei heller er det noen som betviler at Jensen gjorde det han kunne for å få Cappelen ut av det. Flere ganger. Kanskje følte Eirik Jensen skyld eller ansvar, kanskje brakte det stakkarslige og desperate i en heroinist med abstinens fram det mest medmenneskelige i ham. Uansett vet vi at Jensen for all ettertid strakte seg så langt han kunne for å hjelpe sin tidligere informant. Lenger enn han sikkert hadde planlagt å gjøre, lenger enn de fleste ville ha gjort, og forbi det spesialenheten ser som forenlig med å være en skikkelig politimann. Vel, han får betalt for det nå. 

Store politipersonligheter, som Ketil Thue, Einar Aas, navnløst vitne #1, navnløst vitne #2 og andre, mener det er utenkelig at Jensen har vært uvitende om Cappelens virksomhet alle disse årene. Selv har de hatt mistanker omtrent siden første gang de hørte om mannen. Nye polititjenestemenn i Asker og Bærum fikk høre om narkokongen omtrent på innvielsesfesten, skal vi tro det vi er blitt fortalt. Disse nye har forresten samtidig fått vite at Cappelen har vært for stor til at de skulle bry seg om ham, det skulle de virkelig voksne karene i politidistriktet ta seg av. I over tjue år. Kall meg pedant, men det er nærliggende å tro at selv ikke disse har tenkt på Cappelen som landets største hasjimportør. Om de faktisk har, burde det være på sin plass å lure på hva de har hevet betaling for alle disse årene. Einar mener det er nærmest utenkelig at Jensen ikke har visst. Thue mener at Jensen i det minste burde ha spurt. Noen av oss vil kanskje mene at en av dem, eller begge, muligens kunne delt det de visste. Så langt kan bevises at politiledere i AB, med forholdsvis åpen linje til Jensen, om de skulle ønske det, unnlot å dele med Jensen det de mistenkte.

En annen politimann, igjen Morten Glavin, har møtt Gjermund Cappelen flere ganger. Han mistenkte aldri at han var storkriminell. Kanskje en liten en, men ikke en stor. Kanskje ga han inntrykk av å være, som dagens navnløse vitne beskrev den perfekte informant; en "kriminell som skjønner sin rolle". Så naiv, Glavin, er det ikke lov å være. Eller hva? 

I 2000 får vi et gjennombrudd, en tjenestemann ved Asker og Bærum får vite fra en av sine informanter blant annet at Gjermund Cappelen kan knyttes til narkotikavirksomhet. Jensen involveres, og overtar i denne sammenhengen informanten det er snakk om. Eirik Jensen gjøres samtidig kjent med beskyldningene mot Cappelen. Bør ikke Jensen nå skjønne sammenhengen, om han ikke skjønte den før? Jo, kanskje burde han det. Han burde kanskje igangsatt undersøkelser, eller latt andre gjøre det. Om han er uvitende, gjør han seg like fullt skyldig i en unnlatelsessynd. Ikke verre enn for eksempel Thue sin, men likevel. Så hvorfor gjør han ikke noe?

Spesialenheten har sin forklaring, men er det den mest sannsynlige? Cappelen hadde vært og var fortsatt en kjent og mye omtalt mann i de miljøene Jensen frekventerte, og Jensen må ha hørt det samme hevdet om ham mange ganger før. Han vet at rykter henger igjen, slik som en mengde politifolk har bekreftet. Han vet at Cappelen hadde fiender og at en del informanter har helt egne motiver for å oppgi navn. Han vet at Cappelen har narkokontakter for eget bruk og oppfatter kanskje at informanten har fanget opp det og feiltolket. Som sagt; muligens med vilje, informanten er ingen hvemsomhelst.

Samtidig har alltid Cappelen klart komme med plausible forklaringer på hvor han har fått penger fra. Han har gjort investeringer. Han har fått arv. Han hadde planer og tilsynelatende lovlydige forretningspartnere. Han har hatt et rusproblem som kan oppfattes som uforenlig med å være kriminell mesterhjerne med kapasiteten og fokuset som trengs. Men mest av alt; Jensen kjente Cappelen. Eller trodde han gjorde. Og det må være det mest sannsynlige. Jensen har i perioden fram til 2000 hatt jevn kontakt med Cappelen, åpnet sitt hus for ham, delt hans verste nedturer og sett hans innerste vesen. De fleste av oss ville trodd vi kjente ham. 

Gjermund Cappelen er en fascinerende mann, det er ikke til å komme utenom. Det vi vet med sikkerhet, er at han har importert 80 kg hasj. Eller 13,9 tonn. Eller mellom 20 og 30. Ubetydelige forskjeller. Han har ihvertfall importert hasj. Vi vet også med sikkerhet at han er en mann som har lært verdien av å lyve. Uten det kunne han ikke vært informant. Uten det hadde han ikke kunnet sjonglere seg gjennom avhør etter avhør og fram til en forklaring han kan holde på i retten. Og uten det kunne han ikke lurt Eirik Jensen. Det krever sin mann å fortelle litt, men ikke alt - hele tiden.På et tidspunkt møter de fleste likevel veggen. Til slutt husker man ikke lenger hva man har sagt eller hva man har sagt til dem. Slik kjenner man en løgner. 

Men greit. Hva er det så som taler for at Jensen ikke visste?

Den hyppige kontakten. Ville Eirik Jensen ha hatt så omfattende kontakt med Cappelen hvis han visste at Cappelen var satt under spaning?  Og ville han ha hatt et uregistrert møte med ham i samme periode?

Kvitteringene: Ville Jensen ha tatt vare på dem om de ugjenkallelig knyttet ham til alvorlig kriminalitet?

Pengene. Ville Jensen hatt behov for å få penger fra sine foreldre om han fikk millioner av Cappelen?

Oppdragene for politiet: Ville Jensen tatt Cappelen med seg på jobb to ganger om han var klar over hva Cappelen egentlig drev med? Og for den som liker teorien om at det var en kriminell genistrek av Jensen, hvordan sammenfaller det med de to første punktene?

Jensen. Jensens som person er det som får de fleste av oss til å tro at han er uskyldig. En mann som har viet livet sitt til å bekjempe kriminalitet, som selv har valgt et liv med trusler og hemmelig adresse - og synes prisen er verdt å betale for å få gjøre det han tror på? Er det sannsynlig at han i 1993 bestemte seg for å starte en kriminell løpebane sammen med en ustabil narkoman for 10.000 kr i bonus? Døm selv.

Takk for i aften.

 

 

 

 

Noen vil kalle det et karakterdrap.

Jeg vil se på dagens selsomme seanse som noe helt annet. 

I dag fikk vi via mediene presentert vitneforklaringen til en anonymisert politipensjonist, en tidligere kollega av Jensen. En mann som startet i politiet samtidig som Jensen. En mann som etterhvert fikk Jensen som sjef. Han liker ikke Jensen noe videre, om vi skal si det slik. Av alle som har uttalt seg så langt i saken, har ingen levnet Jensen mindre ære. Løst gjengitt forklarte han at Jensen framstilte seg som langt mer vellykket enn han egentlig var. At han ikke var blant de femti beste politifolka i byen, engang. At han ikke når de beste til knærne. At Jensen ikke fortjente sitt rykte, ikke engang i nærheten. Selvsagt er ingenting av dette relevant for saken, men det forteller jo en del om begge menn og miljøet.

Det som er relevant for saken er det han forklarer om Jensens manglende vilje til å loggføre, til å dele informasjon, til å innrette seg etter gjeldende regler. Han forteller om Jensens nære tilknytning til kriminelle, og hans manglende evne til å skille mellom rollen som politimann og venn. Vitnet vårt forklarer seg om, mens han åpenbart jobber opp temperamentet, at han har hatt flere konflikter med en egenrådig Jensen som ønsket å bruke tvilsomme, eller ihvertfall risikable metoder for å oppnå resultater. At Jensen bannet og skjelte og smelte dør, er ikke så forferdelig relevant, men likevel sier det jo litt om arbeidsmiljøet der nede på SO. Vitnet forklarer seg, muligens personlig krenket, om at Jensen ikke ønsket å føre dette og hint inn i Indicia fordi han "var redd for innsyn". Det høres jo jævlig suspekt ut, Jensen? Hvorfor var du redd for innsyn? 

Er det virkelig sånn at Jensen ikke stolte på at det som ble lagt inn i Indisia ble behandlet konfidensielt? At informasjonen ble hentet ut av dem som legitimt hadde behov for den? Hadde Eirik Jensen så lite tillit til kollegene sine i SO og ellers at dét var motivet for å sortere det han la inn? Er ikke det en smule paranoid? Hvor langt ute var egentlig mannen når han ikke engang stolte på kollegene sine? Man kan lure. De fleste av oss har lurt. For, som vitnet sier, Indisia er ikke Se og Hør.

Vitnet, som utvilsomt hadde den beste av dager, hvor all oppdemmet frustrasjon fikk et endelig, rettferdig utløp, gjør så noe som absolutt ingen forventet. Noe ingen i media stiller spørsmålstegn ved, selv om det fortjener utropstegn. Vitnet fortsetter ufortrødent tiraden med å poengtere at Jensen har barn med en eks-narkoman. Han oppgir identiteten hennes. Han vedgår uten om og men at informasjonen er hentet fra Indicia - det som etterhvert har blitt fremstilt som politiets hellige gral. Av smålig nysgjerrighet, for å bibringe et totalt uvesentlig moment i den hensikt å svartmale sin tidligere kollega ytterligere, har vitnet søkt etter opplysninger han ikke har behov for, for så å offentliggjøre dem fra vitneboksen i norges best mediedekkede rettssak. Smak på den. 

Det er vanskelig å forstille seg hvordan noen skal gå fram for å slå denne oppvisningen i manglende profesjonalitet. Selv sitter jeg her fortsatt med haka delvis nede. Jensen var redd for innsyn i det han ble bedt om å legge inn. Vitnet forklarte at alt som ble lagt inn ville være sikkert. Blant kolleger. Skjult for uvedkommende. 

Det er mulig det stemmer, kanskje er Indicia sikkert. Så lenge ingen har noe mot deg, ihvertfall, da kan det stille seg annerledes. Eller mot dem du skriver inn. Kanskje var Jensen paranoid. Men hvis noen bare av skadefryd og motvilje kan lete etter informasjon for å ramme, hva da med mennesker som har enda mindre forstand eller slett moral? Er det fortsatt uforståelig at Jensen har villet holde kortet til brystet? Er det usannsynlig at han ikke stolte på alle sine kolleger? Og er det ikke bevist at han slett ikke kunne stole på alle? Der, VG, er overskriften din. "Hvorfor Jensen hadde god grunn til å tilbakeholde informasjon."

Jeg skal legge til en liten bit her; Denne hendelsen alene, som en fornuftig fyr i støttegruppa har bemerket, forklarer selvsagt ikke Jensens motvilje mot å legge informasjon inn Indicia. Hendelsen ble grunnlaget for denne teksten fordi rettsdagen var som den var, og fordi media ikke lot til å bry seg med et nokså viktig poeng.

Hvorfor Jensen har delt lite informasjon kan forklares med dette; En del politimenn jobber systematisk opp mot kriminelle, møter dem ansikt til ansikt, forsøker å kartlegge miljøene og bevegelsene i dem - og gjør det blant annet gjennom utstrakt bruk av informanter og kilder. Disse politimennene mister sin mulighet til å få kontinuitet i det de gjør hvis informanter og kilder blir arresterte over en lav sko. Dermed har de to valg; de må enten se gjennom fingrene med noen lovbrudd, eller de må melde inn og ta risikoen på å måtte begynne på nytt med ny informant. Kanskje finnes det et tredje valg; hvis de har en sjef som ser ting på samme måte som dem, kan de melde inn og la sjefen se gjennom fingrene med lovbruddet slik at de selv har alt på det tørre. Så vidt meg bekjent, har sjefene til Jensen hatt vidt forskjellige holdninger til hva de selv har trengt å vite, fra dem som helst ikke vil, til dem som vil vite alt. Absolutt alt. Det har samtidig framkommet i retten at en rekke politifolk har langt lavere terskel for å arrestere enn hva Jensen har hatt. Noen ser spilleren, andre ser spillet. 

Jensen var kontroversiell, hadde kolleger og sjefer som ønsket innblikk og som ikke stolte på hans vurderingsevne. Jeg våger å påstå at Jensen nok ikke hadde all verdens tiltro til disses vurderingsevne heller. Det ga Jensen to valg; skulle han legge inn i Indicia det han visste, og dermed gi triggerhappy beslutningstagere mulighet til å arrestere informanter han selv anså som viktige, eller skulle han la det være? De fleste har fått med seg hva han landet på. Det kunne finnes et tredje valg - å registrere deler av det han visste. Skrive inn ufarlige opplysninger om dem han hadde kontakt med. Men det ville gjerne bety at han måtte lyve, eller utelate deler av det han visste. Sånt er lett å gå seg vill i, og det er uærlig på toppen. Sannsynligvis var Jensen var innom tanken, men droppet den. Delvis fordi det er renere å utelate alt enn å drive med feilrapportering, delvis fordi løgn ganske enkelt ikke er hans styrke. På det feltet er det andre som briljerer.

 

 

 

Hvorfor Eirik Jensen er uskyldig - del 1. Langt!

Jeg er medlem av støttegruppa til Eirik Jensen på facebook. Dels er jeg det fordi jeg er av den oppfatning at en som ikke er dømt, fortsatt skal regnes som uskyldig, dels er jeg det fordi jeg tror ethvert menneske i hans situasjon trenger støtte, men aller mest fordi jeg tror han er uskyldig i det han er tiltalt for.

Rettssaken som nå føres mot ham i Oslo tingrett er et absurd skue, med et sammensurium av vitneutsagn som for en stor del står mot hverandre (og delvis mot seg selv), beviser som ikke er beviser, og til sist er den det ultimate symptom på sykdom i de berørte politidistriktene. Det er neste umulig å gjøre seg opp et godt bilde av det som skjer uten selv å være til stede, og selv da er bevisførselen så massiv og kompleks at man omtrent blir gående i ring rundt seg selv for å få med essensen. Dermed ender de fleste med å lese overskriftene i riksavisene, og danne oppfatningen sin ut fra det. Det er ihvertfall hva jeg ser for meg. Og det er farlig både for Jensen, rettssikkerheten og folkevettet.

Jeg kjenner ikke Jensen, jeg kjenner ingen i hans nære krets, har ingen tilknytning til politiet, og har heller ikke noe spesielt mot politiet som sådan. Jeg liker å tro at jeg tror han er uskyldig fordi det er det sakens presenterte fakta faktisk peker mot. Subjektivt set, selvsagt, men også i like stor grad objektivt som aktoratets tolkninger. 

Eirik Jensen er tiltalt for grov korrupsjon og medvirkning til smugling av store mengder narkotika under svært skjerpende omstendigheter. 21 års strafferamme. Taking out the big guns. Hvis Jensen blir dømt, kommer han til å tilbringe det meste av resten av livet i fengsel. Hvis - og dette skriver jeg med tungt hjerte - hvis han klarer å ta en dom uten å gi opp alt. Det er ingen selvfølge. Mediadekningen i saken er og har vært massiv, og den vil ikke slutte å være det. Mengden mennesker med en mening om dette er stor, og en god del av dem som allerede har dømt Jensen synes det er helt greit å oppsøke arenaer for å smøre det i ansiktet på ham. Det ligger det ingen medmenneskelighet i, og det er sjofelt. Støttegruppa for Eirik Jensen har 13-14.000 medlemmer, og jeg håper det blir flere. Kanskje etter dette. Eller kanskje går det motsatt vei. Uansett har jeg lyst til å forsøke å gå gjennom hva saken faktisk står i.

Vi kan starte med Gjermund Cappelen, ex. Gjermund Thorud. Thorud byttet til konas etternavn for noen år siden. Saken mot Eirik Jensen henger mye på Cappelens vitneutsagn. Det er problematisk av flere årsaker. Først og fremst er det problematisk fordi det ikke foreligger noe klart motiv for tilståelsen hans. Verken aktoratet eller forsvaret kan, om de så kunne trylle, kan forklare hvorfor Gjermund Cappelen i vinter har sittet i vitneboksen og spikret Eirik Jensen på veggen. Han sier selv han vil gjøre opp for seg. Hans sier han har sviktet folk rundt seg, og vil legge alt dette bak seg. Det kunne jo høres plausibelt ut om han faktisk la kortene på bordet og fortalte det han vet. Men det har han ikke gjort, og det kommer han ikke til å gjøre. Han har erkjent flere ganger at han har løyet til etterforskere OG til dommere. Han har nektet å avgi forklaring om så og si alle aspekter av sin sak som ikke direkte berører Eirik Jensen. Han har på direkte spørsmål sagt direkte at det er greit å lyve for å beskytte sin egen familie, uansett omstendigheter. Så hva er egentlig motivene hans?

Vi vet med 100% sikkerhet at Gjermund Cappelen vet mer enn det han forteller, og han sier det selv. Vi vet, og det er noe hans egen advokat har opplyst, at Cappelen frykter for sitt liv og for sin helse. Han har rett til å ikke oppgi opplysninger som kan inkriminere ham selv, men det har han likevel gjort i fullt monn, han har endatil ment at politiets egne estimater er for lave - at han har innført mer enn det han er tiltalt for å ha innført. Så han oppgir seg selv. Og han er helt klart ute etter å ta Eirik Jensen med i fallet. Alle andre involverte, ihvertfall av dem det ikke allerede pågår saker mot, holder han utenfor som best han kan. Hvorfor? Hvis han ønsker å legge alt bak seg, hvorfor holder han da inne med opplysninger? Noe av det første en etterforsker ser etter, er motiv. Motivet til Cappelen for å smugle narkotika har selvsagt vært både profitt, status og egen tilgang på stoff, men hva er motivet for å vitne mot Jensen? Hva har han å vinne - eller like viktig, om ikke viktigere, hva er motivene hans for å utelate alle andre deler av virksomheten sin? 

En del vil hoderistende innvende at det er helt selvfølgelig, han har med mektige kriminelle gjenger å gjøre, og holder tett av frykt. Hva da med hans egne uttalelser tidlig i etterforskningen, hvor han sier han er livredd for Jensen, og mener Jensen vil drepe ham? Jeg kan for så vidt skjønne frykten hans der, for om jeg ble uskyldig anklaget av en jeg hadde sett på som en venn, hadde jeg også vurdert å gjøre kål på ham. Det er logisk, når du har levd et liv i kriminalitet, håndtert ekstreme summer og forhandlet med kriminelle nettverk hvor det ikke er helt uvanlig med hard straff for selv små avvik, er det naturlig at du er redd for å dra inn feil folk i politiets søkelys. Men det betyr også at det du sier ikke er 100% til å stole på. Det betyr at du har en agenda som dreier seg om selvforsvar - for deg selv eller familien din. Det betyr at du er nødt til å kalkulere det du sier. I denne saken kan det sies i klartekst - Cappelen må i størst mulig grad si det som gagner de nettverkene han er redd for. Som en god nummer to - Cappelen må si det som lar hans kone og sønn i størst mulig grad leve normalt og trygt. Som nummer tre - samarbeid gir muligens straffereduksjon.

Hva slags nettverk Cappelen er knyttet til, er ikke helt klart, selv etter nær 500 års etterforskning fra de ekstremt kompetente spanerne i ABPD. Journalister fra Dagbladet har likevel greid å knytte en link til familien Rasool, hvis medlemmer Jensen personlig har vitnet mot i en straffesak som ga lange straffer. Her kan det, for den konspiratoriske, ligge et motiv for Cappelen. Han kommer til å sone, og soningen kan være vidt forskjellige, avhengig av den fengsledes status. Et greit stykke ned på lista ligger tystere. noe det er bevist at Cappelen var. Selv kriminelle som ikke har hatt noe med ham å gjøre, vil plassere ham nederst. Så, Gjermund Capellen, hva kan du gjøre for å lette soningen din? Jeg tror du fant svaret.

Mens Cappelen sitter i fengsel, vil hans familie være på utsiden. Ubeskyttet, hvis han tråkker feil folk på labbene. Om noen tanke sitter spikret i ryggmargen hans, tipper jeg det er den. For det er greit å lyve for å redde familien sin. Sier han selv. 

Så kan vi ta med at Cappelen ganske tidlig i det hele ble klar over hva det var "de to andre politimennene" var ute etter da de kom på uformelt besøk, eller rettere; hvem de var ute etter. Og Cappelen leverte. 

Hvem av oss ville ikke levert, helt ærlig? Bortsett fra oss som ikke er narkomane lystløgnere, mener jeg?

Så langt har vi sett på Cappelens motiver, som jeg ikke engang er sikker på vårherre kjenner til. Hva så med hans etterettelighet?

De av oss som har fulgt Cappelens dager i vitneboksen, ihvertfall de av oss som har lett eter substans og bevis, har for det meste gjort det med en følelse av måpende vantro. De aller, aller fleste spørsmål har fått andre svar enn de hadde da han satt i avhør. Ikke bare er svarene avhengig av hvem som gjennomførte avhørene, men også av hva slags materiale han er blitt forelagt, hvem han har konsultert og om han selv har hatt status som vitne eller tiltalt. Cappelen har forklart, og jeg nevner i fleng; at han ikke var informant, og aldri har vært, deretter at han var en av de mestproduserende kilder noen norsk politimann har hatt. Han har forklart at Jensen var hans håndtlanger og medsammensvorne siden deres første møte i 1993, noe ikke engang spesialenheten baserer saken sin på. Han har forklart at Jensen hadde kontroll med tollvesenets aktivitet, deretter at han ikke hadde det, at Jensen har sagt han hadde det, så at Cappelen skjønte at det ikke kunne stemme, så at Jensen må ha hatt hjelpere. Han har forklart at all kommunikasjon har dreid seg om narkotikainnførsel og planlegging av grensekryssing. Deretter har han forklart, og det er faen bite meg verdt å merke seg; at han selv ikke visste når lastene kom over. Så har han sagt at Jensen ofte satt i bilen med ham når lastene krysset over. Så har han sagt at det hendte noen ganger. Så har han sagt at det muligens er noe han husker feil. Deretter pekte han ut Jensen som Mr.Good. Så har han sagt at det ikke egentlig er noe han husker.

Han har sagt at han pusset opp Jensens bad, hvilket får et eget punkt litt senere. Han har sagt at han aldri lånte penger av Jensen, det skal vi også se på. Han har sagt at Jensen var hans garantist, hans egne solfaktor. Til sist har han forklart at Jensen tipset ham om at han var under etterforskning av spanerne i ABPD. 

Disse fire siste er blant de punktene i Cappelens forklaring som spesialenheten mener knytter Jensen ugjenkallelig til tiltalen, og er blant dem de kjører hardest på. Det er jobben deres, selvsagt, men man kan undres over at de ikke ser at den sannsynlige sannhetsgehalten i disse delene av Cappelens forklaring også i stor grad henger sammen med alt annet han har sagt. Og for å være helt ærlig, det meste av det han har fortalt i retten er så selvmotsigende og vassent at man kan bli svimmel av det. Men greit, til de fire punktene:

Badet til Jensen.

Denne uka, og sannsynligvis også neste, kjører spesialenheten alle vitner som kan sannsynliggjøre at Cappelen var ansvarlig for oppussingen av badet på gården som Jensen og hans daværende samboer kjøpte. Så langt har ingen av de som har forklart seg, fortalt at Cappelen har betalt noen del av oppussingen. Flere har forklart at de ble hentet inn til jobben på badet gjennom Cappelen, men ingen av dem har som sagt sagt de fikk penger av ham.

Spesialenhetens jobb på dette punktet blir å overbevise retten om at siden Cappelen var den som hentet inn fagfolk, også var den som betalte regningen. Hvis vi da tenker oss at vi er uhildete et lite øyeblikk, objektive og ikke mistenksomme; er det noen her som har fått tak i eller fått anbefalt dyktige fagfolk gjennom venner eller bekjente? Måtte din bekjente stå for betalinga? Ikke det, nei. Hva da med kvitteringa? Den som hadde Cappelens fingeravtrykk på? Som det sto Thorud på? Som var skrevet ut av "Rørleggeren?" Som åpenbart var for arbeid på badet til Jensen? Beviser ikke den, hinsides enhver tvil at Cappelen betalte for Jensens oppussing? 

Nei. Den gjør ikke det. Ikke i nærheten. For hva er det vi vet? Hva har kommet frem i retten så langt? 

Vi vet for det første at "Rørleggeren" ikke kjente til Jensens egentlige identitet da han utførte arbeidet på badet. Vi vet at Cappelen/Thorud var den som ba ham om å ta jobben for å ordne opp i et resultat Jensen og samboeren ikke var fornøyd med. Vi vet også at Cappelen og "Rørleggeren" hadde daglig kontakt i forbindelse med geskjeften sin. Vi vet at Cappelen og Jensen hadde jevnlige møter. Når arbeidet var ferdigstilt, hvorfor er det det minste suspekt at Thorud ba "Rørleggeren" om å skrive ut en kvittering han kunne gi videre til Jensen ved neste møte? Det må nemlig bety én ting; at Jensen ba om kvittering, altså at arbeidet skulle dokumenteres. Hvem er det som ber om kvittering på et arbeid utført av en kriminell, betalt av en kriminell medsammensvoren, og som så tar vare på den? Virkelig?

Jeg driver en ørliten bedrift på si (jada, by the book), og jeg har selv sendt kvitteringer på betalte beløp med felles kjente til den som skal ha den. Flere ganger. Ikke én av de gangene har jeg bedt mellommannen om å ta på seg hansker for å ikke etterlate merker, men kanskje burde jeg starte med det. 

Navnet på kvitteringen betyr også fort at Cappelen ikke ønsket å oppgi Jensens egentlige identitet til "Rørleggeren", noe som rimer med både "Rørleggerens" og Jensens forklaringer om at de ikke visste om hverandre. Kun hvis man allerede mener Jensen er skyldig og korrupt, får man noe ut av dette.

Forløpet er fryktelig enkelt å forklare. Jensen skulle pusse opp. Cappelen foreslo folk. De pusset opp. Arbeidet var ikke bra nok. Cappelen foreslo en han visste var dyktig, men holdt identitetene til de to fra hverandre. Han var mellommann i formidlingen av oppdraget, og i overleveringen av kvitteringen. Med Thoruds navn på, ville Cappelen slippe det som på tidspunktet må ha vært hans største frykt - å bli knytta til Oslos mest kjente informantbehandler. Hvis noen ser en logisk brist her, som ikke bygger på magefølelsen om at Jensen er skyldig, er kommentarfeltet åpent. Kjør på.

Til sist under dette punktet. Én av de som utførte elektrikerarbeid på gården til Jensen var en venn av ham, og han forklarte at Jensen dekket materialer og andre utgifter han hadde. I omtalen av seansen fant VG ut at det var riktig med en overskrift som var ca sånn: "Håndverker var nær venn av Eirik Jensen", en overskrift som man kan mistenke er ment for å så tvil om hans vitnemål. Det skyggelegger litt, og jeg undrer meg over at ingen journalister fikk med seg det vedkommede faktisk sa - nemlig at han utførte arbeid for Jensen som en tjeneste. Ved flere anledninger. Og hva betyr det? Jo, revisor, det betyr at estimatet ditt er feil.

Det betyr at kostnadsberegningen av badet til Eirik Jensen er feil. At en viktig del av grunnlaget for overforbruksanalysen er feil. Estimerte renoveringskostnader som bygger på hva fagfolk tar seg betalt er feil hvis det er sannsynliggjort at badet ikke er renovert ved hjelp av normalt betalte fagfolk. Eller tar jeg feil? 

Vedkommede vitnet også om at Jensen la ned mye arbeid selv. Sammen med ham. Sånn som mange av oss gjør. Vi spør fagmannen vi kjenner, og jobber sammen med ham. For å få gjort ting rimeligst mulig. Fordi vi ikke renner over av 8 millioner narkotikakroner.

Lånet til Cappelen.

Jensen erkjenner å ha mottatt penger av Cappelen ved ét tilfelle. I sin forklaring settes beløpet til 30.000kr. Jensen hevder pengene var tilbakebataling på et lån, da Cappelen hadde mye problemer med en bil. 

Cappelen avviser det som vås, han har aldri manglet penger. Spesialenheten mener det er vrøvl, at de 30.000 kun var del av en svært stor totalsum Jensen har fått for å tilby sine korrupte tjenester. Mediene synes også dette høres spesielt ut. Cappelen omsatte narkotika for millioner. Bare med narkotikamengden i tiltalen, vil Jensens del av kaka ha beløpt seg til over 8 millioner kroner, nesten 8,5. Det betyr at Cappelen må ha hatt enorme summer liggende. I bilen til sønnen ble det funnet omtrent 3 millioner i kontanter. En sånn fyr har ikke pengeproblemer, og ihvertfall ikke med sånne småsummer som 30.000. 

Det finnes ingen tvil om at kontantstrømmen gjennom Cappelen må ha vært omtrent som på film. Det fines heller ingen tvil om at forbruket hans har vært voldsomt - og det følger et mønster. Cappelen har hele veien kjøpt statusprodukter som klokker og biler, og dratt på luksusreiser ingen av oss vanlige mennesker noensinne vil ha mulighet til å bestille. Han er en mann som dyrker sitt image, en som ønsker å sole seg i glansen av egen fortreffelighet. Vi kjenner alle sånne folk. Men for noen av livets glade gutter går sola jævlig fort ned. Og Cappelen blir sittende i retten, så presset med spørsmål fra forsvaret til Jensen at han til slutt sier han ikke vil forklare seg om sin private økonomi. Hva tyder det på? Hva tyder det på at han mot slutten, før pågripelsen, fikk inkassovarsel på arbeid et verksted utførte for ham? For meg, forutinntatt og greier, tyder det ihvertfall ikke på at han hadde mye disponible penger. Det hjelper lite å ha en bag full av penger om den skal leveres til en som blir jævla gretten om han ikke får den. 

Cappelen snakket om å kjøre forsikringssvindel på den siste bilen. Er det noe en tungt kriminell gjør om han har god tilgang til penger? Forsikringsselskaper etterforsker ganske nitid hendelser som involverer luksusprodukter som denne bilen. Cappelen var altså villig til, planla, å få søkelyset rettet mot seg for å skaffe seg hvite, disponible penger. Om jeg drev en kriminell liga, hadde jeg fint latt være å trekke mer oppmerksomhet mot egen person enn jeg strengt tatt måtte. Så kanskje han måtte. Og hvem er det Cappelen kjenner som har sett ham på sitt svakeste? Som alltid har hjulpet ham? Som ikke fordømmer ham når han har det vanskelig og føler seg ynkelig i forhold til vrengebildet han ønsker å gi av seg selv til omgivelsene? Eirik Jensen. 

Jensen som garantist.

I sine forklaringer har Cappelen forklart seg litt forskjellig om hva Jensen skal ha gjort for å medvirke til kriminalitet. Cappelen har forklart at Jensen skulle sørge for at partiene med narkotika kom uhindret over grensen. Om vi tar Leif A.Liers utsagn alvorlig, og også for ordens skyld tar med at toll og politi er forskjellige etater hvor tollaksjoner oftest ikke gjøres kjent for politet, lander vi på at det er umulig.

Gjermund Cappelen forklarer deretter at Jensen skulle varsle om økt aktivitet hos tollvesenet, noe man etterhvert i retten har fått klargjort kun er mulig i de tilfeller hvor tollvesenet allerede har gjort beslag og på det grunnlag anmoder om hjelp fra politiet. Det betyr at Cappelen faktisk forklarer at Jensen over en periode på 20 år har fått 500 kr for hvert tonn hasj Cappelen har innført - for å si fra til Cappelen om at narkotikaen hans har blitt beslaglagt. Sånn mellom oss, det er ikke vanskelig å skjønne at Cappelen etterhvert fikk dårlig privatøkonomi når han lønner folk for sånt. 

Cappelen har også har forklart at Jensen skulle varsle om hvordan aktivitetsnivået var i etaten, dette for å sikre best mulige arbeidsforhold. Det høres i grunn ganske plausibelt ut. I retten har det blitt framlagt bevis for at det foregikk kommunikasjon mellom Jensen og Cappelen når politiet enten hadde mye å gjøre eller hadde få på jobb. Så kan man stille seg to spørsmål;

1) Hvorfor er det relevant, når det ikke på noen av tidspunktene ble innført narkotika?

2) Hvorfor er det relevant, når ingen av meldingene fra Jensen (noengang) gjorde at Cappelen verken stoppet eller igangsatte noe som helst?

I retten har påtalemyndigheten bevist at det var mye kontakt mellom Jensen og Cappelen. Det innrømmet Jensen for en god stund siden. 

De har bevist at Cappelen og Jensen brukte kodespråk. Det innrømmet Jensen for lenge siden . Og helt alvorlig: hvis man skal lage seg et kodespråk med en mann som er forferdelig redd for å bli avslørt som informant, hva er egentlig mer naturlig å bruke som utgangspunkt for det kodespråket enn det som er en fellesnevner hos begge menn? Som dermed ikke vil oppfattes som mistenkelig om det ble lest av uvedkommede? Sånn som bil, mekking, reiser og oppussing? Hvis noen hadde brukt det kodespråket med Blomster-Finn, DA ville jeg blitt mistenksom. Veldig mistenksom.

Tilbake til meldingene. Hvorfor er det relevant at en del av kommunikasjonen mellom Jensen og Cappelen sammenfaller med aktivitetsnivået eller kapasiteten hos politiet? Som nevnt, det fikk ingen konsekvenser for hva Cappelen gjorde, så hvorfor er det viktig? Min egen teori er følgende; så lenge det var høyt aktivitetsnivå på jobben, og det for det meste besto i aksjoner Jensen var utelatt fra, fikk han bedre tid til å skrive meldinger. Litt sånn som jeg får når det er plangruppemøter jeg slipper å gå på. Altså, hva skulle være Jensens hensikt med å fóre Cappelen med informasjon, når Cappelen ikke én eneste gang har brukt den påståtte informasjonen til noe?

Eller skal vi helt glemme at Eirik Jensen faktisk hadde en jobb? Oppgaver? Og at selv om hans nærmeste overordnede i sin visdom hadde omdefinert den, var den fortsatt den samme for ham? Ta pulsen, holde kontakten, opprettholde tilliten? Skal vi glemme helt at Cappelen var en mangeårig kilde, informant, venn? At Jensen fortsatte å holde kontakt med en mann som tidvis har vært døden nær, og som han har forsøkt å holde rusfri og i live? Skal vi egentlig bebreide ham det, og ikke berømme ham? Det finnes jo en kontekst her, uten den vil all samhandling med Cappelen være suspekt. Med den ser ting ganske annerledes ut. 

Jensen ødela spaningen.

Dette blir den siste jeg orker i dag. I 2000 spanet politiet på Gjermund Cappelen. Cappelen møtte Eirik Jensen i bil, og kort tid etter møtet, ringet Cappelen til operasjonsleder og gjorde oppmerksom på at han visste om dem. Det skal ha vært andre gang Cappelen har kjent til spaning mot seg selv. Så og si samtlige politimenn som var involvert i spaningen, og som har fått uttalt seg om situasjonen, mener den eneste muligheten for at Cappelen kunne vite om dem var at Jensen hadde blåst operasjonen. 

Det finnes flere muligheter her. La oss balansere dem litt mot motiv.

Én av dem er at påstandene stemmer, og at Eirik Jensen - mens han visste han var under oppsikt - ga Cappelen informasjon om at de var under oppsikt. Slik at Cappelen kunne avsløre dem. Slik at alle som hadde sett møtet ville tenke at Jensen hadde blåst dem. Rå planlegging bak den. Jensen blåste dem mens han satt sammen med Cappelen, slik at alle kunne legge to og to sammen. Typisk skitten snut.

Det høres ganske teit ut, gjør det ikke, når det skrives sånn? Men det er dét SE har som utgangspunkt i tiltalen sin.

Andre muligheter er at en eller flere av de involverte i aksjonen ble gjenkjent, kanskje spaningsleder "Krølle" Meyer selv. Enten av Cappelen selv, eller av noen i følgebil, noen på gata, noen med kikkert, noen med sjette eller syvende sans, noen med spektralsteiner og tidsmaskin eller hvasomhelst. Meyer var ingen ukjent mann, og hvor mange av dem som deltok i spaningen som også deltok i øvelsen der Cappelen var markør, vet ingen. 

Det vi vet er at Cappelen hadde helt grei kjennskap til ABPD og visste at han var et mål for dem. Han har forklart at han har fått den kunnskapen fra Eirik Jensen. Mulig jeg tror han juger, døm selv. For vi vet også noe annet. At ABPD aldri var lekkasjesikre. At selv "Operasjon Silent", den mest hemmelige operasjonen AB har gjennomført, var kjent i kriminelle miljøer.

Blant annet visste B-gjengen om granskingen, tilfeldigvis grupperingen hvor familien Rasool hører til. Døm selv.

 

_______________________________________________

Som en fotnote til dette første blogginnlegget; om det finnes noen der ute som har interessant informasjon for å forstå det som har utspilt seg mellom ABPD og OPD - all informasjon vil behandles konfidensielt.

 

 

Les mer i arkivet » September 2017 » Juni 2017 » Mai 2017
Kjetil Moe

Kjetil Moe

41, Nærøy

Jobber som lærer på ungdomsskolen her, og interesserer meg (for å sitere en kollega) for "ting som ingen andre interesserer seg for. Bor på hjemgården sammen med min flotte kone og tre herlige barn. Har allsidig yrkesbakgrunn og liker turer i skog og mark (les; sofa og bok). Opptatt av rettferdighet, prinsipper og kvalitetstid. Har skrevet en hel masse om Jensen-saken, men kommer også til å skrive om andre aktuelle og uaktuelle saker - spesielt der noe er galt. Det gir nok å ta av. Men husk - det kunne alltid vært verre. :)

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits